En god nabo

Spisetips av Tine G. Larsen m/familie

Da vi bestemte oss for å ta en tur med ungene på Naboen var det en som sa: «Men det er jo et sted for enslige forretningsmenn!» Vi tok likevel sjansen og ringte for å bestille bord samme kveld (en torsdag). Damen i andre enden trodde nesten vi spøkte når vi ønsket bord samme dag. Det var ikke et ledig bord å oppdrive, verken torsdag, fredag eller lørdag. Søndag derimot kunne vi komme. 


Vi troppet opp søndag klokken 18 og speidet etter forretningsmennene, men så bare «vanlige» folk uten barn. Naboen liknet seg selv. Innredningen var fremdeles nøytral og litt kafépreget, men hvite duker på bordene gir det hele et litt mer høytidelig preg.

Den som venter på noe godt …
Vi ble plassert langs veggen med den litt kjedelige utsikten til trappen ned til baren. Servitøren var raskt på plass for å ta imot bestillinger. Vi hadde på forhånd bestemt oss for å prøve ut «svensk middag», en egen meny med seks svært rimelige middagsretter. En kan blant annet få «plankstek med biff», «Naboens hemlagade fish and chips» og «schnitzel med gröna ärter». Ikke overraskende valgte begge ungene «köttbullar med gräddsås och lingon», pappaen falt for «Natabjødn ölgryta», mens mammaen gikk for «ugnsbakad rödspätta med vitvinsås ock kokt potatis». 
 Deretter fikk vi rikelig med tid til å studere de andre gjestene, for maten var først på plass nesten en time senere. Da begynte vi å bli lei dyregjetteleken.

Himmelsk stappe
Köttbullarne var fint dandert med en potetmos, lange snittede gulrøtter på toppen og en skål med rørte tyttebær. 13-åringen mente at köttbullarne var «veldig, VELDIG gode», bedre enn IKEA-varianten. Potetmosen viste seg å være himmelsk (ja, mammaen smugsmakte på den). Ikke bare var den hjemmelaget, den var også perfekt avstemt med en god del smør. Lillesøster var opptatt av hvor fint det hele var dekorert. Hun likte det fine, grønne persilledrysset, skålen med tyttebær og gulrøttene i formasjon.


Pappaen var også særs fornøyd med ölgryten som inneholdt en masse, deilig mørt oksekjøtt som nok hadde kokt hele ettermiddagen. I tillegg var det rikelig med sopp og løk i gryten. 

«Kan jeg skrape med skjeen min?» 


Rødspettene kom med små kokte poteter med skall på, forsiktig kokt brokkoli og rikelig med saus. Veldig enkel rett, men har man en deilig hvitvinssaus som den Naboen serverer, trenger man ikke noe fancy opplegg. En god fisk og litt grønnsaker rekker lenge. Også hvitvinssausen bar preg av raus tilsetting av smør. Det er tydeligvis en kokk som ikke sparer på godsakene. Kokken var også rask til å bytte ut panerte rødspetter med rødspetter naturell etter mammaens ønske. Fisken kom i stedet med litt grønn pesto. En fin og diskré erstatning. 

Sjokoladebad
Siden familien var sulten ble maten raskt fortært, og alle var enige om at vi trengte en dessert i tillegg. Det var ingen dum idé, viste det seg. Igjen plukket ungene det mest barnevennlige alternativet: «Legionærens vaniljeis med varm sjokoladesaus». Vaniljeisen var nok hjemmelaget og den ble servert med store mengder sjokoladesaus i en sausekanne. O lykke! Ungene kunne selv dosere den flytende sjokoladen. De tegnet mønstre med sausen som fløt i store mengder nedover is, pynt og tallerken. Etter hvert fløt den også ut på den hvite damaskduken og klærne til minsten. Dette var nesten som å se ungene bade i en sjokoladefontene. Da det langt om lenge begynte å lakke mot bunnen i kannen, sa minsten: «Kan jeg skrape med skjeen min?»


Foreldrene fikk også to himmelriksmunnfuller: Appelsin-og cointreau-pannacotta med sitrus-salat og hvit sjokolade-mousse med en skogsbær-sorbet. Begge perfekt komponert. Pannacottaen hadde en deilig syrlighet i seg, som gikk opp i en høyere enhet med den søte sausen. Karamellpynten gjorde også stor lykke. Sjokolademoussen var herlig søt og fint balansert med den friske sorbeten av skogsbær. Hele bær dukket opp som små overraskelser i moussen. Dessertene bar preg av en kokk som kan sitt håndverk og som bruker skikkelige råvarer. 



Hurra! Vi kommer gjerne tilbake til Naboen – både med og uten barn.