Dansedilla!

Tekst og foto: Tove K. Breistein

– Jeg blir veldig sliten, men jeg kjenner at det er gøy og at jeg får det til, sier Nikoline Klakegg (12) andpusten. Dansepedagog Camilla Andersen har akkurat ledet Nikolines dansegruppe gjennom en energisk hip hop-rutine til lyden av Bruno Mars, og jentene klapper og smiler fornøyd. I over 25 år har Step In dansestudio tilbudt dansekurs innen ulike sjangre til alle danseglade – uansett alder og nivå, og er i dag byens største danseskole. Nå øves det til årets store danseforestilling «Tjommi» i Fana Kulturhus, hvor Nikoline har en av hovedrollene.
– Jeg øver fire ganger i uken på ulike danser, men hip hop er favoritten, avslører Nikoline som begynte på ballett da hun var seks år. Hip hop interessen kom da hun så sine to eldre søstre danse.
– Jeg tenkte «wow, så flinke de er». Jeg hadde lyst til å bli like flink som de, og du får jo litt dansedilla, forklarer hun og smiler.

Fra New York til hele verden
Hip hop har en rik historie med mange ulike bevegelser og undersjangre. Det som skiller hip hop fra andre dansestiler, er at den ofte har et preg av fristil og improvisasjon. Sjangeren hadde sin spede begynnelse i bydelen Bronx i New York på 1970-tallet. Afroamerikanske og latinske ungdomsmiljøer arrangerte sporadiske gatefester med musikk, dans og graffiti som et alternativ til de eksklusive diskoklubbene. Det var gjennom filmer som «Beat Street» fra 1984 at hip hop kulturen for alvor ble spredt utenfor New York og USA. Ungdommer verden over fikk en innføring i kulturens grunnleggende elementer; som dj-ing, rapping, graffiti og breaking. I dag er hip hop en markant del av populærkulturen over hele verden.
– Street dance er jo et paraplybegrep, og det finnes mange ulike stilarter som breaking, house, locking, popping og hip hop. Battle er en form for konkurranse der to dansere eller to lag konkurrerer mot hverandre, forklarer dansepedagog Camilla Andersen. Da hun returnerte til Bergen for 13 år siden med en fersk utdannelse innen «street dance» fra Dansehøyskolen i Stockholm, brakte hun med seg sårt trengt kompetanse.
– Det var få klasser innen hip hop da jeg kom hjem, men TV og TikTok-generasjonen har gjort hip hop populært. Miljøet har med årene vokst veldig, forklarer hun og snakker varmt om det levende miljøet på Step In dansestudio.

"Dans har jo lenge vært en «jentegreie», men nå ser vi et skifte hvor flere gutter også kommer med"

Nikoline Klakegg (12) begynte å danse ballett allerede som seks-åring, men ble hektet på hip-hop da hun så sine to eldre søstre danse. Etter mange ukers øving, settes endelig forestillingen «Tjommi» opp på Fana Kulturhus i regi av Step In dansestudio. Nikoline har en av hovedrollene. 

Et forbilde
– Det er helt klart flest jenter på hip hop, mens gutta er i overtall på breaking. Dans har jo lenge vært en «jentegreie», men nå ser vi et skifte hvor flere gutter også kommer med, forklarer Andersen. Nikoline er gjennomvåt av svette, men allikevel står hun og tripper og er straks klar for en ny danseøkt. Denne gangen med en litt eldre aldersgruppe.

Hip hop dansepedagog Camilla Andersen er populær blant jentene i dansegruppen, og Nikoline kaller henne et forbilde. 

– Du må ha et driv og en interesse for dans og musikk, og du må være interessert i å trene og lære. Disse kvalitetene ser jeg hos Nikoline, berømmer dansepedagogen. Nikoline er rask til å rose Andersen i retur.
– Camilla er dødsflink, og et forbilde, sier hun og avslører at hun også har lyst til å ha dans som yrke når hun blir voksen. Til de som tenker på å begynne med hip hop, sier hun at det er bare å hoppe i det.
– Det er skikkelig gøy! Jeg var ikke så god da jeg begynte, men det er akkurat som med andre idretter. Du må trene for å bli bedre. Hip hop handler også om ha en viss holdning, og musikken er jo veldig kul. Jeg kan kjenne at jeg blir litt kulere når jeg danser, avslutter Nikoline og er klar for en ny time.

Auditions og høye spark
Bergen Kulturskole er kjent for sitt mangfoldige undervisningstilbud innen kreative fag. Her kan unge fordype seg i kunst, musikk og dans med veiledning fra engasjerte og kunnskapsrike lærere. I ett av øvingslokalene i Grieghallen er en gruppe jenter i full sving med kveldens jazzdansøving, Missy Elliott runger over høyttaleren. Dansepedagog Adeline Eikanger følger nøye med mens jentene energisk fremfører hennes detaljerte koreografi til fengende rytmer. Snart er det sommeravslutning og forestilling for familie og venner i Fana Kulturhus, alle dansetrinn må på plass. Ikke overraskende er alle de elleve jentene blitt tatt opp til å være med i en talentgruppe, et fordypningstilbud som Bergen Kulturskole har innen ballett, samtidsdans og jazzdans. Det er et tilbud til elever som har lyst til å ta dansen et steg videre, i en profesjonell retning.

«Hun har hele pakken; det visuelle uttrykket, teknikk, skarphet og hurtig temposkifte»

Leonora Øverås (Stående i midten) er en del av fordypningsgruppen innen jazzdans på Bergen Kulturskole. Her fra en øving i Grieghallen i mai. 

– Det kreves en audition for å bli med i fordypningsgruppen, og når du først kommer med, må du allikevel på ny audition annet hvert år, forklarer Eikanger mens jentene tar en pause.
– Du må ha danset en stund for å få en forståelse for teknikk og utvikle et personlig uttrykk, forklarer hun. Jazzdans har i likhet med hip hop også sin opprinnelse i afroamerikansk kultur, og oppstod sammen med jazzmusikken på slutten av 1800-tallet i USA. Et karakteristisk element i den opprinnelige jazzdansen var stepping, men utover på 1900-tallet utviklet dansen seg i takt med nye trender innen populærkulturen. På en reise gjennom Broadway-musikaler, MTV musikkvideoer, hip hop og TV-show som «So You Think You Can Dance», har jazzdansen blitt en dynamisk blanding av ulike stilarter med en enorm publikumsappell.
– Det er en bred sjanger. Jazzdans har mange av de samme teknikkene som ballett, men med flere isolasjoner som høye spark, tydelig rytme, hurtig temposkifte, energi og personlig uttrykk. Innenfor jazzdans finnes undergrener som «street jazz» som ligger tett opp mot hip hop, og «lyrisk jazz» som kan ligne moderne samtidsdans. Her på Bergen Kulturskolen prøver vi å være innom alle de ulike sjangrene i undervisningen, forklarer Eikanger.

Talent for både jazz og ballett
– Akkurat nå danser jeg fordi jeg syntes det er gøy, og så har jeg mange gode venner her, sier Leonora Øverås (14), andpusten etter endt dansetime. Leonora begynte allerede som seksåring å danse ballett, og viste tidlig talent. I ni-års alderen begynte hun også på jazzdans.
– Da jeg var ti år, gikk jeg på audition for talentgruppene innen både ballett og jazzdans, og ble tatt opp på begge. Det er stas å bli valgt ut til en talentgruppe, sier Leonora stolt.

«Ballett er strengere og stivere, mens i jazzdans føler jeg at jeg kan bruke kroppen mer og bevege meg fritt», forklarer Leonora Øverås.

– Ballett er strengere og stivere, mens i jazzdans føler jeg at jeg kan bruke kroppen mer og bevege meg fritt. Du kan finne dine egne bevegelser, forklarer Leonora og avslører at dans tar mye av fritiden hennes.
– Jeg danser fra mandag til fredag, og noen dager opp til tre timer, men av og til har jeg selvfølgelig også bare lyst til å slappe av på sofaen med Netflix. Hun trekker fram lærerne ved Bergen Kulturskole som flinke og motiverende, og Eikanger er rask til å fremheve Leonora som en disiplinert og hardtarbeidende elev.
– Leonora får fram akkurat det vi ønsker i en fordypningsgruppe. Hun har hele pakken – det visuelle uttrykket, teknikk, skarphet og hurtig temposkifte, anerkjenner dansepedagogen.

En annen måte å tenke dans på
I det lyse studioet til Bergen Dansesenter på USF Verftet står Frida Liven-Rolstad (13) og tøyer ut etter en time med samtidsdans, timen har bestått av både unge og eldre elever.

«Hvis du har lyst til å begynne å danse, så bare gjør det», anbefaler Frida Liven-Rolstad (13) ved Bergen Dansesenter.

– Jeg startet først med danselek for de yngste før jeg begynte på ballett som 7-åring, forklarer Frida. Selv om ballett er favoritten, liker hun også å prøve andre stilarter, og samtidsdans er en av dem.
– Samtidsdans er en annen måte å tenke dans og kropp på, forklarer nestleder Lisa Nøttseter ved Bergen Dansesenter. Hun er selv utdannet samtidsdanser fra Høyskolen for Dansekunst i Oslo, og har i flere år virket som skaper, utøver og produsent i det frie scenekunstfeltet i Bergen.
– Vi har hatt kreative kurs i samtidsdans for barn tidligere, men vi slet med rekrutteringen. Det kan være litt vanskelig for barn fordi dansen handler mye om tyngde, og de er jo lette, forklarer Lisa og påpeker at det kan være vanskelig å formidle hva samtidsdans egentlig er. Samtidsdans oppstod tidlig på 1900-tallet som en reaksjon på den strenge, klassiske balletten, samtidsdans bruker ofte mye plass og store, kontinuerlige bevegelser. Det er en allsidig og dynamisk danseform hvor det åpnes opp for danserens individualitet og kunstneriske uttrykk.

«I samtidsdans kan jeg slippe meg litt mer løs og være fri, mens på ballett må jeg være stram, det krever også mer disiplin»

– I samtidsdans kan jeg slippe meg litt mer løs og være fri, mens på ballett må jeg være stram, det krever også mer disiplin. De to sjangrene er veldig forskjellige, forklarer Frida som trener dans tre ganger i uken. Hun avslører at hun har lyst til å bli danselærer, og syntes at de er flinke på Bergen Dansesenter. Snart skal hun i gang med en ny dansetime – denne gangen er det ballett sammen med jevnaldrende.
– Hvis du har lyst til å begynne å danse, så bare gjør det. Da kan du slippe deg løs og bruke kroppen til noe du er glad i, anbefaler Frida før hun løper videre.

En brobygger
Siden 1996 har Bergen Dansesenter vært et regionalt kompetansesenter for både profesjonelle dansere og amatører, som jobber tett med de ulike scenekunstinstitusjonene.
– Vi kjenner jo på et ansvar over å bygge et inkluderende og mangfoldig dansemiljø i Bergen, og vi deler mange av de samme dansepedagogene mellom oss, som hip hop instruktør Camilla Andersen. Hun er enormt kunnskapsrik og har klart å skape et levende hip hop miljø på Step In dansestudio, berømmer Nøttveit.

«Vi kjenner jo på et ansvar over å bygge et inkluderende og mangfoldig danse­miljø i Bergen»

Bergen Dansesenter tilbyr kurs for alle aldre – fra ballett til samtidsdans, jazzdans og hip hop, og til høsten skal de også i gang med babydans.
– Det har vi aldri gjort før, og det blir skikkelig gøy. Vi har et stort aldersspenn, vår eldste elev er godt over 80 år, sier dansepedagogen begeistret. Hun legger til at de har en utfordring med at det stadig blir færre barn i Bergen sentrum.
– Det er annerledes nå enn for 25 år siden, og vi skulle gjerne hatt flere elever, spesielt blant de yngste. Noen av våre grupper er fulle, som hip hop og jazzdans, mens balletten varierer. Nå er det plutselig mange voksne som vil danse ballett. Men dans er et omskiftelig landskap, og det kommer hele tiden nye trender. Det er jo det som gjør dans så spennende å jobbe med avslutter dansepedagogen entusiastisk.