Portrett: En kjempestor pære og en selvlært spillemann

Tekst og foto: Tove K. Breistein

- Jeg kommer rett fra Dyreparken i Kristiansand, hvor jeg har arbeidet med å forvalte rettighetene til “Sirkus Jesper” og “Knutsen og Ludvigsen” gjennom agenturet vårt Songbird, forklarer Julian Berntzen mens han viser vei inn i et ærverdig herskapshus fra 1840 på Paradis. Etter at svigermor flyttet på aldershjem, er det fra disse store, lyse stuene Julian styrer sitt hjertebarn. Songbird Agency er Norges første teaterforlag, og så dagens lys i 2018. 

Et stort og ærefullt arbeid

- Utgangspunktet for å starte Songbird var mitt eget virke som komponist. Da Vidar Magnusson og jeg skrev familiemusikalen «Snødronningen» tilbake i 2012, fant jeg ut at Norge, i motsetning til mange andre land, ikke hadde sitt eget teaterforlag. Så hvorfor ikke prøve å gründe et? forklarer Julian. I dag er Songbird Norges største teaterforlag med rundt 750 verk fordelt på 140 rettighetshavere i katalogen. De forvalter rettighetene til store navn som Alf Prøysen, Dolmen og Lorentzen, Anne-Cath. Vestly, Kjell Aukrust og Torbjørn Egner, så vel som moderne dramatikere, poeter og musikere som Frode Grytten, Vigdis Hjort, Sondre Lerche, Odd Nordstoga og Gunnar Staalesen. 

– Hvis et teater vil sette opp et verk av Torbjørn Egner, må de gå via meg, forklarer Julian og avslører at det har vært et tålmodighetsarbeid å bygge opp forlaget. Noen sa ja med en gang, mens andre trengte mer betenkningstid.

– Det er et stort og ærefullt arbeid å forvalte verkene og gjøre dem tilgjengelig for publikum. Prøysen, Vestly og Dolmen og Lorentzen har alle et stort, uutviklet potensial, mens Egner er i en særstilling. Der er det allerede mange gode forestillinger skapt av ham selv. Vestlys univers derimot krever mer arbeid. Det er gode bøker, men de blir ikke automatisk gode teaterforestillinger, forklarer Julian. 

Målet er å få så mange norske dramatikere som mulig på en scene og ut i verden, og det gjelder også egne prosjekter. Etter tre år med utsolgte forestillinger på Det Kongelige Teater i København, kommer musikalen «Den utrulege historia om den kjempestore pæra» av den danske forfatteren Jacob Martin Strid til Bergen. Rettighetene forvalter Songbird, og musikken til braksuksessen står Julian selv for. 

En kjempestor pære

– Jeg har et stort, bankende hjerte for Bergen og det er ekstra gøy at denne musikalen kommer hjem, sier Julian entusiastisk og lover store endringer i teateroppsetningen. 

– Bergen vil lage sin egen unike versjon. Det eneste vi tar med oss fra Danmark er tekst og musikk og jeg har stor tro på at mange vil like den, sier Julian forventningsfullt. Han føler seg privilegert over å få lov til å jobbe med materialet. 

– Det er en bok som de aller fleste barnefamilier har et forhold til, og mange sier at det er deres favorittbok. Det er et fantastisk, visuelt univers som er blitt en moderne klassiker.

Premieren er til høsten, i et samarbeid mellom DNS og Det Vestnorske Teater, og Julian tror at dette bare er første stopp på musikalens reise videre ut i verden. 

– Både boken og filmen har vært en kjempesuksess, og forhåpentligvis vil mange også få et kick av å oppleve den på teateret. Teater vil aldri gå i veien for hverken boken eller filmen, men heller forsterke barnas opplevelse av historien. Det er jo litt i Egners ånd at barn først leser boken for så å oppleve den på teater, sier Julian. Han brenner for barneteater og finner det meningsfylt.

– I en tid der alt er skjermbasert og flyktig, er det vanskelig å få barn til å konsentrere seg og gå inn i en fantasiverden. Det er noe som er gått tapt på veien fra forrige generasjon til nåværende, mener han. 

– Det er fantastisk å se hvor stor glede barn får av å gå på teater og hvor unikt teaterformatet er, men de er også kresne, sier Julian og påpeker at den store oppgaven er å skape nye klassikere. 

– Det er selvfølgelig viktig å videreføre det vi likte til neste generasjon, men det blir fort mange repriser innen barne- og familiesegmentet. Derfor er det viktig å skape noe nytt, sier Julian. 

En selvlært spellemann

Allerede som tenåring begynte Julian å skrive musikk, og han slapp sin første plate som 21-åring. Med debutalbumet «Waffytown» fikk han Spellemannsprisen i 2003 og ble også nominert til Alarmprisen. 

– Jeg var aldri glad i å opptre, og på et tidspunkt var det enten å gå «all in» som popartist eller å finne roen og skrive. Det var et lett valg. Å skrive musikk har alltid kommet lett, og etter hvert kommer det også en selvtillit med arbeidet du har gjort i 30 år. 90% av jobben er jo å finne «gullet» og kraften av en god låt anerkjenner jeg uansett hvem det er, forklarer Julian.

Med årene er det blitt mye gull. Etter fire studioalbum gikk veien videre til suksess på teaterscenen. Han skrev musikken både til Bergens største teatersuksess, «Hellemyrsfolket» og «Kristin Lavransdatter» som også spilte lenge i Oslo.

Kunsten å begeistre seg selv

– Du kan aldri hvile på laurbærene i teaterbransjen og si «se hva jeg har laget før». Du må være innstilt på å måtte gå på audition hele tiden, og hvis du ikke møter mennesker som er interessert i å lytte til hva du kommer med, får du aldri innpass. Det er vanskelig å overbevise og begeistre med musikk fordi teater vektlegger tekst og dramatikk. Alt som kommer i tillegg, er ting som skal forsterke teksten. Mye handler om å lytte til teksten og si «hva trenger vi her». Du må hele tiden ha for øyet hva dramaet trenger og hvorfor det skal synges, forklarer Julian og avslører at det også har vært noen fiaskoer underveis. 

– Det er alltid lurt å sette seg på andre siden av bordet og spørre hvorfor skal dette spilles. Hvorfor skal vi ta tak i dette materialet? Det må ha noe på hjertet, og det aller viktigste du gjør når du skaper er å ha deg selv som publikum. Hvis du klarer å begeistre deg selv, er mye av jobben gjort.  

Familiemann, komponist og forlegger

Kunstnerblodet løper gjennom flere generasjoner i Berntzen familien. Mor var designer og far billedkunstner, og begge besteforeldrene var skuespillere. 

–Jeg har aldri kun arbeidet med musikk, og med årene er jeg blitt mer interessert i å være på flere kreative flater, sier Julian som avslører at han også lager platecover og fotokunst. En typisk hverdag for Julian starter tidlig om morgenen.

– Jeg lager matpakke til barna mine ennå selv om alle tre er i tenårene, og så kjører jeg de yngste til skolen. De er bortskjemte, sier Julian og ler.

– Etterpå går jeg på kontoret og arbeider med forlaget og komposisjon. Den musikalske skapelsesprosessen skjer i korte intervaller, og det jobbes mye mentalt underveis før jeg setter meg ved pianoet og laster musikken ned fra hodet mitt. Jeg skriver alltid best om kveldene, og den rene komposisjonsdelen er en stille stund. Jeg gjør det stort sett bak lukket dør, avslutter han.