En stemme til barna

Tekst: Mai Vabø

- Hva ville du stemt dersom du kunne stemme ved neste valg? De så på meg som om jeg snakket gresk. 

Det skal sies at de begge to er forholdsvis oppegående, oppvokst på fortellinger om en politisk aktiv bestefar i lokalpolitikken. Oldemor satt som vara på Stortinget, og hennes bror var i hine hårde dager samferdselsminister. De vet at politikk er viktig. At det handler om folk, velferd og hvordan vi har det. De er samvittighetsfulle og opptatt av fred og at rett skal være rett. Men om de kan nevne mer enn 3-4 ulike partier på stående fot, eller utdype om forskjellen på AP og FRP er uklart.

- Dersom du fikk stemmerett og skulle stemme i morgen, hva ville du stemt? 

- Jeg ville spurt pappa hva han stemte, og så stemt det, kom svaret kontant fra jentungen. 

Egentlig en helt legitim strategi. Mange av oss går for det samme. Å oppsøke råd fra en person du kjenner og stoler på kan være lurt i forkant av et viktig valg. Stortingsvalget vil ha noe å si for din hverdag. Kanskje er det idealistisk, men jeg liker å tenke at de som velger politikk gjør det for å utgjøre en forskjell. Så er jeg kanskje ikke enig i måten det gjøres på alltid, men i hvert fall her til lands har jeg troen på at de ønsker å utføre noe godt. 

Vi åpnet NRKs valgomat,og de fikk klikke seg gjennom for å se hva svaret ble. Selvsagt til minst mulig innblanding fra de to nervøse trippende voksne i bakgrunnen som biter negler i påvente av at poden blir anbefalt å stemme ditt verste mareritt. Det eneste vi gjorde var å være behjelpelig med forklaringer av politiske gåter som “skatte- og avgiftsnivå” eller “er klimaendringene menneskeskapt?”

Du vet. Hverdagsspørsmålene.

“Skal oljefondet brukes til å finansiere krigen i Gaza?" 

“AirBNB, yay or nay?”

Noen av spørsmålene hadde verken vi eller barna snøring på, det skal ærlig innrømmes. Men det er jo også litt av poenget. Hvilke spørsmål er viktig for meg? Hvilke av disse spørsmålene mener 13-åringen at er viktig? 

Midt inne i det hele - et sted mellom diskusjoner om skolemat og vann- eller atomkraft - gikk det opp for meg at dette kanskje var en vel så viktig samtale for oss, som for barna. Vi skal stemme i høst. Vi stemmer for oss selv, ja. Men vi stemmer også for dem. Politikerne som skal styre de neste 4 årene, skal styre deres fremtid. Og neste gang er eldstemann også med til valgurnene. Vi voksne bærer deres ønsker og stemmer med oss frem til de får bidra selv. Kanskje det ikke er så dumt å høre deres tanker. 

Vel… vi kom til enden og jentungen klikket seg fornøyd ferdig. Resultatet pinget opp på skjermen, og det ble helt stille i rommet. 

Du er mest enig med… Pensjonistpartiet!

Hun tok det med fatning. Jeg, derimot, innså at vi kanskje ikke skal la NRK bestemme helt alene hvem som får styre landet.

For hvor mange av oss gjør egentlig så mye mer research enn dette? Vi sier vi skal lese partiprogrammene, men ender ofte med å gå for det vi alltid har gjort. Eller det som føles trygt. Eller det som gir oss minst dårlig samvittighet.

Og hvem vet - kanskje landet hadde vært et litt hyggeligere sted om vi lot 13-åringer og pensjonister samarbeide om politikken.