Fedre bør lære barna å gå på epleslang

Tekst: Anders Skogrand. Foto: Thor Brødreskift

Barn i Byen har møtt den kjente filmregissøren Petter Næss, som i disse dager gir byens familier fasanjakt med et spennende far-og sønn forhold. I «Danny og den store fasanjakten» møter vi tiåringen Danny og hans far, som driver en liten bensinstasjon på den engelske landsbygda. Området styres av godseier Hazel. Dannys far jakter på Hazels fasaner for å få mat på bordet. 

Hva er ditt forhold til denne historien?
– Det som er fint i denne historien er samarbeidet mellom mellom far og sønn. De gjør hverandre gode. Faren lærer Danny å mekke bil og kjøre bil. Det er et veldig maskulint miljø med et fravær av kvinner. Når det funker og det resulterer i både ansvar og mye moro, er det veldig bra. Man skal selvfølgelig ikke oppfordre ti år gamle barn til å kjøre bil. Da jeg selv var gutt, lot fatteren meg kjøre bil på Drammensveien. Jeg sto på gulvet mellom beina hans. Det var nesten ikke biler på den tiden – og det gikk fint. Foreldre skal gi sine barn mer tillit til at de kan være sitt ansvar bevisst. Barn vokser med tillit.

Saken fortsetter under bildet. 

Foto: Far og sønn-forhold. Forestillingen er i følge regissør Petter Næss en subjektiv fortelling, alt sees gjennom Dannys øyne. 

Hva slags pappa er Dannys far?
– Han er ikke akkurat overbeskyttende ... – Nei, han er ikke overbeskyttende! I vår tid er det utrolig bra. Danny lever helt uten hjelm og knebeskyttere! Det er helt hysterisk hvor beskyttet barn er, og det tror jeg handler om foreldre med dårlig samvittighet som skal kompensere for liten tilstedeværelse. Det er helt ko-ko! Man skal jo slå seg! Jeg har mast på barna mine, og jeg er drittsur for at de ikke har bygd noen hytter i trærne. Men det er litt min skyld også da, jeg har vel blitt litt mer makelig anlagt jeg og. Men Dannys far balanserer vel litt på grensen av loven.

Er han bare en helt?
– Nei, det er absolutt noe av diskusjonen her. De drar jo på fasanjakt, de driver med krypjakt. Men de skyter ikke fasaner for moro skyld, for å imponere andre. De skaffer seg fasaner fordi de trenger mat på bordet. Folk må ha mat. I en verden der få mennesker har mer og mer av jordens verdier, så mener jeg at Danny og faren er i sin rett når de forsyner seg av overfloden. Jeg var selv med faren min på tjuvfiske av laks. Og fatteren lærte meg å gå på epleslang. Det skal fedre gjøre!

Hva håper du å oppnå med dette stykket – er det bare gøy?
– Absolutt ikke! Jeg håper at man opplever at det er urettferdig at noen i kraft av penger og makt kan ta seg til rette og true eksistensen til noen som lever på lovlig vis. Og jeg håper at når rettferdigheten blir gjenopprettet at det treffer på en sånn måte at folk blir minnet om hvor viktig rettferdighet er. Jeg håper også at stykket blir en påminnelse om hvor viktig samarbeidet mellom barn og foreldre er. Den tilstedeværelsen og den ansvarsfulle selvstendigheten som faren gir til Danny, som når han sier til sønnen at han kan rygge bilen inn i garasjen, er viktig. Det er faktisk fordi faren har lært ham ting, som å kjøre bil i en alder av ti år, som redder faren senere når han blir skadet inne i skogen. Jeg gleder meg til å fortelle denne far-sønn historien, om en gutts utvikling, fra han opplever at verden er en trygg tilværelse, til han skjønner at «Oi! Far har et hemmelig liv. Han driver med andre ting». Verden er mer. Dette lille steppet inn i voksenverden.

Hvem er denne forestillingen først og fremst for?
– Det er en familieforestilling med en nedre grense på seks år. Det kan bli ganske spennende og skummelt, som opplevelsen av å være alene og forlatt. To ganger våkner Danny om natten og faren er borte. Jeg husker da jeg tok bussen inn til byen alene for første gang for å møte moren min. Jeg var syv år. Jeg husket navnet på holdeplassen og gikk av. Og så var hun ikke der. Panikken kom med en gang. Nå er jeg alene! Det var ingen mobiltelefoner, jeg tror ikke jeg kunne telefonnummeret hjem engang. Jeg ønsker å formidle denne opplevelsen. Ta den på alvor. Det skal være spennende! Jeg håper at man «går mann av huse», nei, «barn av huse» for å se forestillingen!

Fakta:

Petter Næss (56 år): Skuespiller, teater- og filmregissør. Står bak mange kjente filmer, som den prisbelønte barne- og ungdomsfilmen «Bare Bea» (2004). Ble Oscarnominert for filmen «Elling» (2001). Har også laget flere teaterstykker for barn og unge, og fikk Heddaprisen i 2016 for oppsetningen «Den sommeren pappa ble homo».
(Kilde: Store Norske Leksikon).

Fortellingen om «Danny og den store fasanjakten» (1975) av Roald Dahl kan du låne på biblioteket. Finnes som bok, lydbok og film.