Lyngheisenteret: Ta del i bevaringen av Lyngheiene

Tekst og foto: Lovise Espeland 

Lyngheisenteret er et fantastisk sted for familier som ønsker en aktiv og lærerik opplevelse i naturen. Hele sommeren gjennom, fra sesongåpning i påsken til avslutning i september, holdes det familiesøndager jevnlig. Her kan man hilse på sauer og lam, og være med på aktiviteter som lyngbrenning og slått. 
Avdelingsleder Torhild Kvingedal har full oversikt over sommerens begivenheter. Hun ønsker alle hjertelig velkommen, enten det er for å gå tur og benytte seg av de vakre friluftsområdene, eller det er for å spise vestnorsk tradisjonsmat, se film eller utstilling. 
Allerede 4. mai åpnet en utstilling som tar for seg sauehold og ull i hele det nordatlantiske området. Den blir stående ut juli måned. Kunstneren bak er Karin Flatøy Svarstad som viser frem forskjellige måter ull kan brukes, og hvordan ulik ull ser ut og oppfører seg fra rase til rase, og sauer imellom. 
25. mai blir det avholdt 25-års jubileum i kombinasjon med familiesøndag. Her blir det blant annet konsert, foredrag og jubileumsbuffet! Og som alltid er det både bademuligheter og store turområder utenfor museumsbygningen. 
29. juni er det familiesøndag med fokus på tradisjonell slått og hesjing, det vil si kutting og tørking av gress, akkurat som forfedrene våre gjorde det i gamle dager. En god slått og tørt vær under hesjing var og er kjempeviktig for at husdyr får nok mat gjennom hele vinteren. 
- Her kan store og små få prøve seg med ljå, uansett erfaring. Sammen skal vi tørke masse godt vinterfôr til sauene våre, forteller Torhild. 
27. juli blir det familiesøndag med fokus på livet i havet og fjæren. Med håp om godvær blir det mulig å bade og leke i Naustvika. Som vanlig blir det visning av film om historisk lyngbrenning på Lygra ved forespørsel, og utstillingen er åpen. 
- Ungene pleier å like å lete etter skjell, steiner og krabber i strandkanten. Det er alltid populært, sier Torhild. Hun forteller at noe av det folk synes er aller kjekkest er å hilse på sauer og lam. Sauene på Lyngheisenteret går ute hele året, bare når lammene er helt små. Rasen gamalnorsk sau tåler livet ute godt, og ofte klarer de seg med maten de finner på lyngbeitene. Dersom det er tjukk snø som ligger lenge kan sauene få tilleggsfôr. 
- Alle som vil kan klappe villsau og lam, men de kan være vanskelig å finne. De går fritt på et stort område, så det er nesten som en skattejakt. 
 
Bevaring av en 5000 år gammel naturtype 
Men Lyngheisenteret handler ikke bare om aktiviteter og moro. Det er også et viktig sted for å lære om kystlyngheienes historie og betydning. Kystlynghei har vært en del av kystlandskapet i mer enn 5000 år, og i dag er den en truet naturtype som trenger vår hjelp for å overleve. 
- Vi brenner bare deler av landskapet hvert år. Aldri alt på en gang. Det sier June Erdal Heggertveit som er sesongarbeider på Lyngheisenteret. I jobben gir hun blant annet omvisninger til folk som er nysgjerrige på den helt spesielle landskapstypen kystlynghei. For noen hundre år siden var store deler av kysten på Vestlandet preget av et åpent, lyngkledd landskap. I 5000 år har kystområder sett ut som det gjør ved Lyngheisenteret på Lygra i dag. De siste hundreårene er derimot store områder grodd igjen med skog, og kystlynghei har blitt en rødlistet naturtype. For at de gjenværende lyngheiene ikke skal gro igjen og bli til skog, må de ha hjelp av mennesker og beitedyr. Det vet June mye om: 
- For å holde terrenget nede må lyngen brennes med noen års mellomrom. Det foregår kontrollert tidlig om våren. Å brenne gammel lyng gir god næring til ny lyng som vokser opp. Når sauer eller andre beitedyr spiser lyngen, får de i seg god og næringsrik mat, sier June som selv har vært med å brenne lyng. Lyngsviing forynger og forbedrer beitene. Derfor har bønder brent lyngbeiter i flere tusen år. Men da bruk og vedlikehold av naturtypen avtok, forsvant den raskt. Nå er det så lite igjen av kystlyngheilandskapet at Miljødirektoratet har laget en handlingsplan for restaurering og opprettholdelse av naturtypen.  
 
Naturens kretsløp 
Lyngheisenteret utenfor Bergen jobber med å bevare kystlyngheien, og med å formidle dens historie og funksjon. June forteller at den beste måten å bevare landskapet på er gjennom aktiv bruk. I tillegg til lyngbrenning og sauedrift har senteret sammen med tilknyttede gårder, prosjekter med hesjing, frukt- og grønnsaksproduksjon og gjødsling med tang. Det siste er June spesielt interessert i. 
- Vi har hentet tang fra fjæren og brukt det til gjødsling i grønnsakshagen. Nå gjenstår det å se hvor godt det fungerer, sier hun. Overskuddsull fra sauene bruker hun som beskyttelse rundt de foreløpig små grønnsakene. 
- Alle som besøker museet og gårdene får delta i dette kretsløpet. De får oppleve hvordan vestlendinger gjennom lange tider har levd i pakt med naturen, avslutter hun.