Kom, jul, du skjønne, milde

Tekst: Kristoffer Skinlo

Illustrasjon: AdobeStock

Glem ansatte i skoler og barnehager, helsepersonell og bussjåfører. Er det noen som virkelig får kjenne på press i arbeidsmiljøet, så er det alle tilknyttet nissens travle bedrift på Nordpolen. Og så vidt jeg vet var det ingen som klappet for dem på altanene sine under koronapandemien.

Jeg velger meg april. Eller november, kanskje til og med mars. Nesten uansett når du leser denne teksten er det jul, og julen kommer bare tidligere hvert år. Helt på ekte. Venezuelas president Nicolás Maduro har eksempelvis i god diktatorstil flyttet julen frem til 1. oktober i år. Håpet er at lettbeint julestri får folket til å glemme litt dårlig skjult valgfusk og noen drepte demonstranter.

Denne kalenderendringen må forarge de nevnte fjøsnissene. Ikke nødvendigvis på grunn av menneskerettighetsbrudd i et kriserammet land i Sør-Amerika, men fordi denne gjengen ble forespeilet å bare jobbe 24 dager i desember. Dette har altså eskalert voldsomt. Ifølge SSB har tallet på snille barn i Norge økt kraftig de siste 30 årene. Bare tenk deg tallene på verdensbasis. Her snakker vi bemanningskrise på nisseverkstedet.

For nå, akkurat nå, er det jul. Om du så er omkranset av lederhosen, gresskar, hjerter eller påskeharer. Julen starter i oktober, mens varene og musikken kan oppdages i butikker allerede i september. (Vet forresten barna i Afrika at det er jul i oktober? Kanskje det er på tide med en oppdatert sang fra moralens voktere i musikkindustrien.) Påsken 2025 er i slutten av april, og dette er som kjent julens holdbarhetsdato. Det betyr at vi bare har mai til august som «julefrie» måneder. Og en av dem er attpåtil juli. Likevel kommer juletiden som, ja, julekvelden på kjerringen, altså meg. Jeg har som voksen heller aldri klart å la julefreden senke seg før hverdagen igjen kommer luskende opp kjellertrappen som pesten selv.

Jeg bruker hele tidsrammen, og kjøper julebrus i september, men gaver på lille julaften. Eller, i 2023 var jeg faktisk så tidlig ute som 22. desember med handelen. Årene før har jeg ikke vært like flink. For nissene må jeg være som kunden som kommer inn i butikken to minutter før stengetid uten å vite hva jeg ser etter. Kanskje det er nettopp derfor jeg aldri får den legoen jeg egentlig ønsker meg, men pakker ut mitt trehundreogellevte håndkle. 

Jeg tenner to adventslys (det er bare de versene jeg husker) for nissens små hjelpere, og krysser fingrene for at politikerne og fagforeningene på Nordpolen snart anerkjenner den uvurderlige innsatsen dere legger ned hvert år. Kom, mai, du skjønne, milde. Da skal dere få hvile.