Et hjem med hjerterom

Tekst: Edvin Vallestad
Foto: Tove K. Breistein

Barn i Byen ønskes hjertelig velkommen inn. Det som møter oss er 8 smilende og pratende mennesker rundt et fullsatt middagsbord. Her er det både mamma, pappa, bonusmamma og bonuspappa, biologiske barn, bonusbarn og fosterbarn og… ja. Et realt puslespill av en familiesammensetning.
“Karina” er mamma i huset og sitter ved bordenden. Her har hun full oversikt og kan se både barna og mannen hennes, “Emil”. På den ene langsiden sitter tretten år gamle “Amanda” som har vært en del av familien i snart et år.
Amanda bodde før like i nærheten. Da hun trengte et nytt hjem, var det helt naturlig for Karina og Emil at hun fikk komme til dem.
- Til og med ungene lurte på når hun skulle flytte inn for godt til oss, så naturlig var det, forteller Karina.
- Det var bare dette jeg ville, følger Amanda opp, meget bestemt.
For resten av storfamilien ble det en naturlig overgang å få et nytt familiemedlem. Alle kjente Amanda godt fra før. Noen endringer ble gjort i huset for at alle skulle få hvert sitt rom, men ellers merkes forskjellen mest i litt ekstra klesvask, litt mer handling og noen flere daglige gjøremål for Karina. Amanda har funnet sin naturlige plass blant Karinas gutter, “Lukas” og “Oliver”, og 3 år gamle lillesøster “Emma”, som skaper bånd mellom dem alle. Hun er Karina og Emils biologiske datter. Med en så stor familie fra før, utgjør ikke en til noe, mener Karina.
- Det er ikke så stor forskjell egentlig. Det er bare flokken som har blitt litt større. Ellers er det de samme oppgavene.

Mine, dine, våre og alles
Lukas er 10 år og bor i huset annenhver uke. Sammen med storebror Oliver på 13 veksler han mellom å bo hos Karina og Emil, og pappa og hans samboer, "Christine", bare en kort spasertur unna. Der bor også Alexander, som er Christines sønn. I tillegg sitter Morfar ved bordet i kveld. Han er bare Morfar, og alle barna kaller ham det - uavhengig av relasjon.
Hvem som kommer til middag, varierer fra dag til dag, men her er det alltid plass, mat og hjerterom til alle, uansett.

Hjerterom og husrom
Praten rundt bordet flyter lett, til tross for Barn i Byens litt uvanlige tilstedeværelse. På menyen står Emil og Emmas hjortekjøttkaker. Samtalen går innom nabolaget, hvor godt alle trives, og de voksne sammenligner med da de selv var barn og lekte mer ute. Det er mange som skal bli hørt, og her kommer både små og store til orde. På et tidspunkt får Oliver beskjed om å ta av seg hetten, men han protesterer og lar den være på.
- Jeg lurer på om jeg hører til siste generasjonen som lekte ute uansett vær, undrer Emil. De voksne tøyser med at skoletiden kanskje skulle vært utvidet til lørdager og søndager. Litt skeptisk fnising følger fra barna, særlig når fotografen beveger seg rundt bordet og tar bilder og ber dem posere. Det er kanskje ikke en helt vanlig middag likevel. 

Søskenkjærlighet
Emma er ferdig og går for å tegne på stuegulvet, der fargestifter og dyrebilder ligger klart. Amanda legger seg ved siden av for å tegne sammen med henne. Emma kaller henne for "dadda." Det hele oppleves som et helt naturlig og fint søsken-øyeblikk mellom to jenter som tydelig er veldig glade i hverandre.
Amanda er en blid og trivelig trettenåring som er veldig opptatt av K-pop, Youtube og TikTok.
- Ellers liker jeg å gjøre ting sammen med familien min. Vi ser på film sammen, svømmer, hopper i trampolineparken og drar på turer til familiehytten. Mikkelparken har vi også vært i, forklarer hun.
- Alle i familien er snille, greie, morsomme og gøy å være sammen med.
Men blir det aldri krangling da? Amanda smiler, og innrømmer at selvfølgelig oppstår det litt krangling, spesielt om noen bryter spilleregler, men annenhver uke, når Lukas og Oliver er hos pappaen, er huset litt roligere.

One Big Happy Family
Karina forteller at det krevde litt tilvenning for Amanda å komme inn i nye rutiner og kaoset som følger med en stor familie, men at hun har blitt et kjært og verdsatt tilskudd til familien. Amanda leker med de yngre og hjelper til.

- Hun er en solstråle!
Når det gjelder den utvidede familien, inkludert Lukas og Olivers pappa, hans samboer, hennes sønn, morfar, Amandas biologiske familie og andre slektninger, sier Karina at de er en fin gjeng som alltid stiller opp for hverandre. På godt norsk: One Big Happy Family, og et hjertevarmt eksempel på hva man kan oppnå i en moderne familiesammensetning når alle jobber mot samme mål. Denne gjengen feirer høytider, spiser middager og drar på ferier sammen, noe som gir Amanda en trygg og innholdsrik hverdag.

En naturlig overgang
Etter å ha snakket litt alene med Karina og Amanda, returnerer vi til spisestuen hvor de voksne fortsatt sitter rundt bordet og prater. Synet er, selv etter hele kvelden sammen, både fint og hjertevarmende. Samtalen dreier innom systemet og utfordringene rundt det, men hele tiden med en undertone av respekt.
De forteller at Amanda er en naturlig del av familien og har gitt de andre barna en mulighet til å lære om og utvikle forståelse for at barn kan ha ulike utgangspunkt i livet.
- Dette har vi snakket mye med ungene om, sier Emil. Morfar forteller at overgangen har skjedd så naturlig at han nesten ikke har merket det.
- Før hadde jeg ni barnebarn, nå har jeg ti, sier han. Christine bryter inn og avslutter:
- Familien trengte litt mer Girl Power!