Bier i byen

Tekst: Victoria Olsen, student ved Høgskulen på Vestlandet
Foto: Adobe Stock

Hvem er biene?
Bier er små, flygende insekter som tilhører vepsedyrfamilien, og det finnes ulike typer av dem. Honningbier lever i kolonier med opptil 60 000 bier. En koloni er på en måte det samme som en nasjon, og alle kolonier har en dronning. Dette er den eneste bien som kan legge egg. Kolonien har også arbeiderbier. Arbeiderbiene er jenter som samler nektar og pollen fra blomster, renser kuben og tar vare på larvene. De passer også på at ingen slemme bier og andre insekter kommer inn i kolonien. Til slutt har vi droner. Droner er guttebier, og deres jobb er å få babybier sammen med dronningen.
Vi har også noe som heter villbier. De lever helt alene etter de har fått babybier. Jentene bygger ofte reir som de bor i, men de er helt alene med sine larver. 

Visste du at?
Bier er larver når de blir født? 

Hvordan lager biene honning?
Arbeiderbier besøker blomster for å samle nektar. Nektar er en søt væske som blomster lager for å tiltrekke seg pollinatorer. Bien lagrer nektaren i en spesiell magepose, og bringer den tilbake til kuben. Der blir nektaren blandet med enzymer fra biene og lagret i voksceller. Over tid blir nektaren gjort om til honning, som du kan ha på pannekakene dine. 

Hva hjelper biene med?
Inni blomstene finner biene også pollen. Biene trenger nektaren, mens blomstene trenger biene. De beveger seg rundt inni blomsten, og det fester seg masse blosterpollen til biekroppen. Når de flyr videre til neste blomst tar de med seg pollenet, som gjør at det kommer flere frø, og neste år kommer det enda flere blomster. Dette kalles pollinering. For eksempel hadde vi ikke hatt epler, tomater eller bringebær hvis det ikke hadde vært for biene.

Visste du at?
Honningbiene kan fortelle arbeiderne i kuben hvor de kan finne nektar ved å vrikke på rumpen i ulike vinkler og hastigheter?

Hva skjer med biene?
Mange av de norske biene står på Norsk rødliste. Rødlisten er en liste over dyr og planter som står i fare for å dø ut. Flere av dem har ikke blitt sett i Norge på over 50 år, de er sannsynligvis allerede døde. Mens andre er kun på få steder og står i fare for å forsvinne helt. Menneskene ødelegger mange av bienes leveområder. Biene er helt avhengige av nektar, men det blir større og større avstand mellom blomsterengene på grunn av at vi bygger byer og veier og hus. Sprøytemidler som brukes i jordbruket påvirker bienes orienteringsevne, og kan gjøre at de ikke finner veien hjem. Vi må heller ikke glemme klimaendringene, som også påvirker flora og plantelivet, og dermed også biene.

Hva kan vi gjøre for å hjelpe?
For å hjelpe biene kan du lage blomsterbed i hagen, eller så markblomster på plenen. Da burde du bruke blomster som biene elsker, for eksempel lavendel, solsikke, ringblomst og krokus. Det er heller ikke bra å bruke insektmidler i hagen.
Kanskje du kan bygge et insekthotell? Det er mye som kan brukes, treklosser, murstein og gamle trestammer, stablet sammen tett i tett. Det må være noen små åpninger slik at biene og andre små insekter kommer seg inn. Det kan også være lurt med noen større hull eller rom for større insekter som marihøner eller sommerfugler. Du må plassere hotellet på et sted hvor det både kan få sol og litt skygge, ellers blir det altfor varmt. Pass også på å lage til noe beskyttelse for regn, slik at det ikke blir ødelagt. Og du vet jo det regner masse her i Bergen, så det er veldig viktig å huske. Hvis du vil vite mer om hva du kan gjøre for å hjelpe biene så spør en voksen, så kan dere finne ut av det sammen!
Kanskje dere kan gjøre det sammen i klassen?