Boktips om å være annerledes

Kaja har snart bursdag, og moren planlegger en kjempestor fest der hele den nye klassen er invitert. Problemet er bare at Kaja ikke har noen venner på skolen. Ikke på denne skolen heller.

Anmeldt av: Hege Rognøy Fossåskare

Etter mange uheldige episoder på skolen flytter Kaja, moren og en diger sebrabamse fra byen til en liten bygd på landet. For Kaja føles det mest som om de flykter: «Det hjalp ikke hvor mange ganger hun sa det. At vi bare flytta, og at noen ganger så flytter man, og sånn er det bare. Ny start, og bla-bla-bla. For jeg kjente det i hele kroppen, at vi rømte. Å rømme er en følelse.»

Kaja kan mange ting. Hun vet at ­strutser har større øyne enn hjerne, at en vanlig gråblyant kan skrive omtrent femti tusen ord, at enden på skolissa heter egiett, og at Mikronesiaføderasjonen er et ekte land. Dessverre er Kaja også veldig flink til å slåss – og ikke så flink til å stoppe.

Kaja sier slemme ting som gjør at folk blir lei seg. Hun kaster, slår og sparker og glemmer å tenke på at det kan få konsekvenser. Derfor havner hun i trøbbel – igjen og igjen. Ikke fordi hun vil være slem, men fordi det er så vanskelig å forstå hva andre føler, og hvordan hun skal kontrollere sine egne følelser.

Kine Jeanette Solbergs tekst er en sår, men også morsom fortelling om å være annerledes og utenfor. Det er mange barn som vil kjenne seg igjen i Kaja sine problemer. De som sliter med å forstå sosiale spilleregler, de som ufrivillig blir klassens klovn, sinnataggen, mobbeoffer – og selv mobberen.

«Ikke lov å le» er også en fortelling om voksne som prøver etter beste evne å hjelpe «det vanskelige» barnet. Den nye læreren er påtrengende forståelsesfull med sine stadige invitasjoner til å snakke om det vanskelige. Moren til Kaja later som om hun ikke vet at Kaja er venneløs, og er utrettelig i sin iver etter at alt skal bli bra. Selv om moren ikke alltid forstår – eller vil forstå – hvordan Kaja har det, er hun den som kan få Kaja til å skinne, som en perle: «Hvis jeg føler meg møkkete, eller som et sandkorn, så skal jeg tenke på det. At kanskje mamma er en musling.»

Det er mange barn som vil kjenne seg igjen i Kaja sine problemer. De som sliter med å forstå sosiale spilleregler, de som ufrivillig blir klassens klovn, sinnataggen, mobbeoffer – og selv mobberen.

Til slutt er det likevel den rare og eksentriske nabodamen, hun som minst av alle oppfører seg voksent og ansvarlig, som etter et halsbrekkende eventyr endelig befrir Kaja fra følelsen av å være på rømmen.

Kaja er 10–11 år, midt mellom barn og ungdom. Betraktningene hennes svinger fra å være barnslig naive det ene øyeblikket til komisk veslevoksne det neste. Stort sett fungerer dette godt og illustrer på en underholdende måte det modenhetsspennet Kaja står i. Men av og til tipper det over til snusfornuftig filosofering som det er lite troverdig at kan komme fra et barn, og som skaper en unødvendig distanse til jeg-personen Kaja.

Noen lesere vil ergre seg, mens andre nok morer seg over voksenreferanser, som når naboen Grete forklarer at for å komme nær andre mennesker, må man være ærlig og vise hvem man virkelig er. Det har hun nemlig lært på et tv-program der unge mennesker går i bikini og badeshorts hele dagen, mens de krangler om hvem som er aller mest seg selv.

FAKTA

Tittel: Ikke lov å le
Forfatter: Kine Jeanette Solberg
Forlag: Aschehoug
Alder: 9-12
Gratis til utlån på biblioteket