Anmeldelse: En rakettforestilling med alvor
Anmeldt av Elise Rondestveit
I barneforestillingen «Lille Bert og Lille Ben» skal vi få svar på de rareste ting barn lurer på. Som hvem som egentlig er sterkest av en blåhval og et lavamonster. Vårt lavamonster hjemme har i tid og utider entret stuen, men vi vet ikke så mye om det annet enn at det drukner små barneføtter med glovarm, seig masse om man ikke kommer seg i dekning. Dette er derfor et utmerket salgspunkt for å invitere med femåringen min, Hans, til Den Nationale Scene. Svarene skal vi få gjennom et musikalsk og illustrert teaterstykke.
Da vi går inn mot Lille Scene blir vi møtt med musikk og «velkommen». Det er tryggende for de spente barna, som kanskje er på teater for første gang.
Barnehagevennskap skal man ta på alvor. Når barn begynner i en ny barnehage, kan det bli vanskelig for en bestevenn som sitter igjen. Vondtene og hvordan håndtere dem, er noe både små og store kan ha nytte av om det ligger i forkant. Men først blir vi dradd inn i Bert og Bens fantasiverden, og det er gøy. Både musikalsk og visuelt. Mitt unge eaterfølge Hans må tidvis stå oppreist i begeistring for å få med alt som skjer.
Saken fortsetter under bildet. 
«Hvorfor tegner hun?» spør Hans. Tidvis er han kun opptatt av hva som tegnes. Men oppmerksomheten hentes inn igjen ved det skiftende lydnivået Hilde Tættberg Serkeland gir dyrene.
«Han spiller to pianoer samtidig!» bryter Hans litt for høyt ut. Og ja, jeg synes det er like kult som han at Helge Lilletvedt gjør det. Flodhestens promp fra en rosa trombone fortjener tre repriser. Barna ler høyere for hver promp. Men formidling gjennom rim, kan muligens treffe de voksne mer enn barna. Og Hans bekrefter mistanken ved å sjarmerende si «kan hun roe seg litt ned?».
Vi får ordentlig musikalske vibber av sangen om flamingoer, og når det inviteres til dans og sang utspiller det seg et slags «Rocky Horror Picture Show». Etterfulgt av stående og spontan applaus.
Saken fortsetter under bildet. 
Ben slutter i barnehagen, uten forvarsel – og føles like sterkt for oss som er publikum som for Bert. Stemningen i rommet vrir seg, det gjør Hans også, og flere av barna må lene seg til de voksne når Serkeland gir stemmen til det illsinte nesehornet som har tatt over, om ikke Berts kropp, så i alle fall Berts følelser. Alle de svarte krusedullene som vokser inni ham, og ut over tegningen, dem som prøver å hjelpe, men ikke på riktig måte – og Bert trenger tid og sier «nei!».
Avslutningen treffer blink hos Hans – en rakettoppskytning. Hele ensemblet tar på ulike hjelmer og teller ned. OPPSKYTNING!
Min unge ledsager synes det er trist. Nå vil han gå, han blir ukomfortabel. Vi er inne i Berts tankeverden, det vonde og etterhvert om hvordan det går bra igjen. Og det som hjalp var at noen spør: «Er det sånn du har det inni deg?».
Saken fortsetter under bildet.
Avslutningen treffer blink hos Hans – en rakettoppskytning. Hele ensemblet tar på ulike hjelmer og teller ned. OPPSKYTNING!
«Lille Bert og lille Ben» gir en åpning for å snakke med barna sine om det vanskelige. Samtidig som det er god underholdning. Og når Hans synger tonene resten av dagen, ja, da er det en hit, da.
FAKTA
«Lille Ben og Lille Bert»
Spilles på DNS
Spilleperiode: 25. september til 23. oktober 2021
Av og med: Hilde Trætteberg Serkland
Sjanger: Konsertforestilling
Musikalsk tilrettelegging ; Helge Lilletvedt
Medvirkende: Hilde Trættberg Serkland, Helge Lilletvedt, Håvard Kopperstad Funderud og Oda Valle. En samproduksjon mellom Hilde Trættberg Serkland og DNS
Varighet: 40 min
Alder: 3–7 år
Varighet: 40 min
Pris: kr. 100,-
Del side:
