Brødrene Løvehjerte1 Foto: Kata Pasztor-Kiss .jpeg
01. juli 2020

Brødrene Løvehjerte og den viktig samtalen

Når teater våger å gi barn og voksne inngang til samtaler om samhold, frihet og etterlivet.

Anmeldt av Solveig Wivestad

Det er en regntung lørdag, klokken er snart tolv, og vi står utenfor Fyllingsdalen teater med store forventninger til «Brødrene Løvehjerte». Jeg kjenner denne nydelige historien godt, ettersom boken av Astrid Lindgren ble lest flere ganger gjennom oppveksten, mens min ledsager, Marius (11), har ikke hørt om den før: «Hva handler stykket om?»

Sturle Ingland Bjordal har regissert stykket, som forteller historien om det å være et modig menneske, «ellers er du bare en liten lort», samhold, frihet, død og etterlivet.

Noe av det helt spesielle for Astrid Lindgrens litteratur, er at hun ikke er redd for å snakke om det vanskelige og vonde, i samme åndedrett som hun maler hjerteskjærende vakre og humoristiske beskrivelser av natur, kjærlighet og vennskap. Hun tar med hele livet i sin diktning, ikke bare det enkle og fine. Alvoret og estetikken til Astrid Lindgren er godt for barn å møte. Når det oppleves i fellesskap med de voksne, enten gjennom høytlesing på sengekanten eller utspilt på teaterscenen, blir det også trygt og gir mulighet til refleksjon rundt tematikken.

Vi møter brødrene Løve tett på, i soverommet til den syke Karl. Vi føres rett inn i historien om deres vanskelige situasjon. Den omsorgsfulle storebroren Jonatan (Simen C. Olerud) forteller om etterlivet i Nangijala, for å trøste sin engstelige lillebror. Mathias Igland Kausland, fungerer som forteller gjennom hele stykket i tillegg til å spille rollen som Kavring/Karl. Dette fungerer godt, spesielt i første akt. Her blir det stemningsfullt og sørgelig; der han forteller om sin egen sykdom og brors død, med skuespill som foregår i bakgrunnen av scenen. Et spesielt godt fortellergrep er da vi hører om brannen gjennom en radiosending, da dette skaper dramatikk og nærhet til historien. 

Alvoret og estetikken til Astrid Lindgren er godt for barn å møte.

Forholdet mellom Jonatan og Karl, er nært, men det fremstår til tider noe anstrengt ogi overkant dramatisk. «De har en litt overdrevet utestemme», synes Marius. Det flotte med en intim scene som Fyllingsdalen Teater er at man kommer nær skuespillerne. Men her ligger også utfordringen, siden en liten scene samtidig krever en mer nedpå og intim formidling av teksten, for å dra oss inn.

Etter deres død, havner brødrene Løvehjerte i landet Nangijala, der den onde Tengil undertrykker folket i Klungerdalen. I Kirsebærdalen manes det til opprør, ledet av Sofia (Birgitte Kristoffersen), og Jonatan blir en viktig brikke i frihetskampen. Det tunge og dramatiske i fortellingen brytes opp med humoristiske utspill og oppførsel fra vaktene, noe som appellerte mest til de yngste i salen. Marius syntes den ene vakten var spesielt flink og morsom.

Vi må gjerne til kunsten for å møte sider av livet som er vanskelige å snakke om, og dette gir oss på samme tid noe håndgripelig å støtte oss på i samtalen. 

Jeg vil trekke frem Peder Lauvås i rollen som Jossi, som er både sikker og troverdig. Noen høydepunkter er vertshusscenen, som bobler av et overskudd og illustrerer samholdet de har i landsbyen. Ulvescenen er stilsikkert koreografert av Jasmine og Jeanett Smørdal. Det hele lydsettes stemningsfullt av Jørn Lavoll, Linn Kathrin Taklo og Marius Peschina.  I det mest dramatiske, i Kattlagrotten, er bruken av flammer, røyk og lys (Alexander Peschina) med på å trekke publikum helt inn på scenen. Dette er varmt, uggent og vi kjemper plutselig sammen med brødrene Løvehjerte.

Jeg må snakke litt om døden avslutningsvis, for dette ble vårt samtaleemne i flere timer etterpå. Vi tenker ikke ofte på døden i hverdagen, heldigvis, men det var godt å få en inngang til temaet gjennom stykket. Vi må gjerne til kunsten for å møte sider av livet som er vanskelige å snakke om, og dette gir oss på samme tid noe håndgripelig å støtte oss på i samtalen. Marius syntes at stykket var litt for mørkt og at noen av scenene kunne være skremmende for små barn og skape utrygghet. Elleveåringen anbefaler at man må se an barnet sitt dersom man tar turen til Fyllingsdalen Teater. 

«Brødrene Løvehjerte» er en oppsetning med mange dyktige barn i rollene, og sammen med muligheten for å skape gode samtaler mellom barn og voksne, gjør at Barn i Byen anbefaler turen til Fyllingsdalen Teater denne høsten. 


FAKTA

«Brødrene Løvehjerte»
Spilles på Fyllingsdalen Teater frem til 28. oktober
Torsdager, lørdager og søndager. 
Regi: Sturle Ingland Bjordal



Andre Artikler