Kronglete fangehull og kongelige hemmeligheter

Hva er vel bedre enn å ta fatt på et tårn med både fangehull, rustninger, smale vindeltrapper og kanoner?

Tekst: Marianne Lid Iversen
Tester: Pia (12) og Jonathan (9)
Foto: Tove K. Breistein og Marianne Lid Iversen

– Jess! Herlig at vi skal på museum igjen.

Museumstesterne Pia og Jonathan er klarere enn klarest.

Vi går opp den gamle vakre brosteinsbelagte veien som fører oss gjennom portalen til Bergenhus festning. Her står Håkonshallen og Rosenkrantztårnet side om side med god utsikt over innseilingen til Bergen – perfekt i en tid der det kunne komme både sjørøvere og andre fiender inn i Vågen. Rosenkranztårnet ble påbegynt i 1248 av selveste Håkon Håkonsen, og Bergenhus festning har vært hjemmet for ekte konger og dronninger, prinser og prinsesser.

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Denne gang er det Rosenkrantztårnet som skal utforskes av museumstesterne. 

Tårn, trapper og fiender
– Er det sant at de har et ekte fangehull? Har de kanoner og sabler også?

Museumstesterne er skrudd på. Middelalderen vekker alltid interesse. Det er action.

– Hei, velkommen til Rosenkrantztårnet!

Museumsvert John Bramley bukker lett og deler samtidig ut ark med aktivitetsløype. Kart og løyper der du kan finne ting selv, er alltid et pluss i boken, synes museumstesterne.

– Vil dere ha en liten omvisning før dere går rundt på egenhånd?

– Ja, kommer det entusiastisk i kor. Er det noe museumsgjengen setter pris på, så er det en god guide. Og spørsmålene kommer med det samme.

Se andre museer som museumstesterne har besøkt: www.barnibyen.no/bergen/forslag-til-aktivitet/den-store-museumstesten/

– Hvorfor er det så små dører her? Var menneskene mindre i gamle dager?

John forklarer oss om fiendtlig arkitektur – altså det vil si at bygget er laget slik at vi må passe godt på hvor vi går for ikke å falle. Dørene er lave slik at alle må bøye seg og gå med hodet først inn, trappegangene er smale og med ulike trinn slik at det er lett å snuble. Og de smale vindeltrappene er laget for venstrehendte for å forvirre høyrehendte. Alt dette er gjort for å lettere kunne forsvare seg mot inntrengere og fiender som kunne tenke seg å angripe tårnet i middelalderen og renessansen.

– For sikkerhets skyld, er det fiender her? spør Jonathan.

Museumsverten beroliger med at nei, nå er det bare oss her, og kanskje noen andre gjester. Null fiender. Alt er bra.

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Uventede syn dukker opp under museumsbesøket. 

En tommeltottregel
Vi bøyer hodene og krøker oss sammen og følger etter John. Trange dunkle ganger og vindeltrapper med krappe svinger snor seg foran oss. Vi går etter hverandre, her er det kun plass til en i bredden.

Rosenkrantztårnet er påbygget og bygget om mange ganger siden starten for 773 år siden. Underveis forklarer John hvordan vi kan skille mellom middelalder og renessanse i tårnets mange rom fordelt på syv etasjer. Tommeltottregelen: Er veggene grå så er rommet fra middelalderen, er veggene hvite er rommet fra renessansen. Med noen unntak da, men sånn er det jo alltid med regler.

For sikkerhets skyld, er det fiender her?

Nedover, nedover til fangehullet
Museumsverten sier vi kan begynne nederst med det skumleste rommet i Rosenkrantztårnet.

– Ja, okei … kommer det nølende fra den ene halvdelen av museumstesterne, mens den andre nesten jubler. Vi går nedover og nedover vindeltrappene til vi kommer til et ganske mørkt rom. Det er lavt under taket.

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Jonathan og Pia på vei ned de smale og litt skumle vindeltrappene. 

– Inn den døren her! John går til side og vi kikker inn i et lite og smalt rom, steinbelagt fra gulv til tak. Fangehullet er opplyst av noen enkle lamper. John ber oss legge merke til at det ikke er vinduer der inne. Det går opp for museumstesterne at de ikke hadde lyspærer i middelalderen. Her var det bekmørkt.

– Oi, dette må ha vært skummelt.

Så mange som seks fanger kunne sitte i fangehullet i flere år før de slapp ut. For mange av fangene ble dette rommet et siste stopp før aller siste stopp, forklarer John forsiktig for å skåne museumstesterne for harde fakta. Fangehullet ble brukt et stykke inn på 1800-tallet og maten bestod av havregrøt.

– Havregrøt er jo ganske godt, heldigvis, mener Jonathan.

Rustninger og rådyre klær
– Kom, jeg skal vise dere mer.

Vi følger etter John oppover i tårnet gjennom smale trappeganger. Og med ett står vi i vaktrommet. I det dunkle lyset ser vi en full vaktutrustning med ringbrynje. Hele antrekket veier rundt 30 kilo.

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Et besøk i vaktrommet og blytunge rustninger. 

– Oi! Så tungt! Tenk å jobbe med alt dette på seg! Og i tillegg løpe etter sjørøvere og fiender i trappene. Pia tar Jonathan på ryggen og vandrer rundt for å få en følelse av den ekstra børen.

Vi beveger oss videre gjennom tårnet og befinner oss plutselig i kongens soverom. To antrekk i ull og lin er utstilt. Hvem er det sine klær?

– Dette er eksempler på klær som kongeparet kunne gå med, sier John og forklarer at det i dagens penger hadde kostet like mye som en dyr leilighet i Oslo.

Kongens hemmelighet
– Vil dere se en kongelig hemmelighet? Da må dere gå inn den lille gangen der. Jonathan og Pia går sakte etter hverandre inn i den hvitmalte gangen, altså fra renessansen. Og der, innerst inne i kroken er det en aldri så liten renessanse-do med trelokk.

– Så kult, og veldig vittig.

Begge to får latterkrampe og løfter på lokket for å sjekke, men nei ingen spor etter noe, heldigvis. Tenk, her satt kongen i tårnet og prompet for seg selv. Og det må ha hørtes godt gjennom steingangene.

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Jonathan får seg en latter når han oppdager kongens hemmelighet. 

Toppen av tårnet er dessverre stengt for oppussing, men John garanterer en formidabel utsikt når presenningen er borte. Og vi skal tilbake, for å oppleve både eventyromvisningen og aktivitetsløypen på festningen.

Ute igjen av tårnet slår lyset mot oss gjennom duskregnet. Det lukter sommer og det kribler i armer og bein etter å hoppe og sprette.

– Jaaa! Her er det stor plass!

De to løper jublende ut på plassen. Vi piler rundt omkring på festningsområdet, studerer kanoner og tar en ekstra titt på statuen av Kong Haakon, bestefaren til kongen vår. Fine smilerynker rundt øyne og kul kikkert, bemerkes av to museumstestere.

Tid for en oppsummering. Hva var det beste?
– Fangehullet, det var spennende. Og John var en veldig god guide, sier Pia.

– Ja, enig og alle trappene, svarer Jonathan, til og med John sa han hadde gått seg vill der.

Er det noe som kunne vært annerledes?
De to tenker seg om.
– Hmm nei, det er fint at det ikke var så mye å lese for å forstå. Vi kunne bare gå rundt midt i historien, museet var jo selve tårnet.

Takk for oss Rosenkrantztårnet!

FAKTA

Rosenkrantztårnet, Bergenhus Festning
Åpningstider: 29.5–15.8.21: Daglig: 11–15.
Priser: 120/Barn under 18 år gratis.
www.bymuseet.no

Eventyromvisning i Rosenkrantztårnet i sommer:
Bli med på en tur i tårnet og gå gjennom bratte trapper og kongens værelse før du får høre et lite eventyr om kongen som bygde det:
13. og 27. juni kl. 13.
11. og 25. juli kl. 12.
Kr. 120/60