Har dere noe for barn her?

Ved Lille Lungegårdsvann i sentrum av Bergen ligger kunstens visningssteder som perler på en snor. Kunstformidling til barn er fremhevet i alle offentlige kulturplaner, så her i kunstens største fortettingsområde kan det forventes å være et vell av tilbud.

Kunstkritikk: Elin Reisæter

I sommer presenterer Bergen Kunsthall årets festspillutstilling, «Kystverket», med landskapsmalerier i store format av Mari Slaattelid. Vegg i vegg finner vi Rasmus Meyers samlinger, KODE 3, som inneholder kunst fra norsk gullalder og flere av Edvard Munchs mesterverk. Sist på denne rekken finner vi KunstLab, som er barnas eget museum og ligger i en egen fløy av Lysverket, KODE 4. Mon tro hvilke formidlingstilbud disse kunstarenaene har å tilby barn?

Saken fortsetter under bildet.

Foto: Kunst på rekke og rad. Foto: Elin Reisæter

Hvordan henvender denne kunstens paradegate seg til barna?

Kunstmuseer og andre kunstvisningssteder har som regel egne opplegg for skoleklasser og barnehager. I helgene finnes det ofte tilbud til barnefamilier. I tillegg kan man rett og slett gå inn med barn og droppe spesielt tilrettelagte omvisninger. Kan man oppleve noe på den måten? Blir man friere i sin tolkning av kunsten uten spesielt tilrettelagte omvisninger, eller vil kunsten bare henge som tause vitner til publikums manglende kunnskap og evne til innlevelse?

Festspillutstillingen - en feiring i farger og format

Festspillutstillingen har presentert norske samtidskunstnere i Bergen Kunsthall siden 1953. Utstillingen er regnet som en av Norges viktigste separatutstillinger for både kunstnere og for publikum. For mange er dette årets utstillingshøydepunkt.

Mari Slaattelid ønsker at maleriene hennes skal være i dialog med samfunnet utenfor. Da må publikum først få lyst til å gå inn i kunstinstitusjonen for å møte kunsten. Men kommer vi på å ta med barna inn?

I utstillingen «Kystverket» springer fargene mot oss fra store lerret. De store bildene til Mari Slaattelid er imøtekommende og veksler mellom abstrakte og gjenkjennelige former. Slik kommer hun publikum i møte og forenkler tolkning og opplevelse.

Saken fortsetter under bildet.

 Foto: Fra «Kystverket» av Mari Slaattelid. Foto: Elin Reisæter

Både voksne og barn får med seg at motivene i utstillingen kretser rundt en enslig mann som står i en lanterne i et vidt kystlandskap. I flere av maleriene står han tydelig tegnet mot himmelen og vi forstår at han har et viktig ærend i den uendelige naturen rundt ham. I barneomvisningen får vi vite at mannen heter Ole og skal ordne lanternens lys, som på grunn av en feilmontering skinner rett inn i kunstner Slaattelids hytte. Slik blir barna med enkle midler brakt inn i en kunstners arbeid. De får følge historien fra idé, registrering ved hjelp av foto, helt frem til de ferdige bildene på veggen. Barna lærer om abstraksjon, stilisering og fargebruk ved å lete etter Ole i bildene og får ut egne fantasier rundt kunsten og opplæring i teknikker i Bergen Kunsthalls arbeidsrom.

Saken fortsetter under bildet.

 
Foto: I Bergen Kunsthall kan du studere Festspillutstillingen på nært hold. Foto: Britt Haug 

Formatene er store og fargene er kraftfulle og tiltalende. Ved hjelp av fargebruk og med motiv som avslører litt av fortellingen, mens noe for alltid forblir gjemt i halvabstrakte former, er det lett å samtale med barn om kunsten og dikte med selv. Publikum trenger ikke nødvendigvis å I kunstens verden kan en porsjon fantasi og innlevelse vise seg like nyttig som faguttrykk og boklig lærdomdroppe å ta med barn til utstillingen, selv om det ikke passer å komme til oppsatt tid for formidlingsprogrammet.

I kunstens verden kan en porsjon fantasi og innlevelse vise at like nyttig som faguttrykk og boklig lærdom.

Hva i alle dager gjør denne mannen i stigen, eller hva er det egentlig han står i? Publikum trenger ikke å vite at det lille mennesket i den store naturen er en gjenganger i kunsthistorien for å ha utbytte av de vakre maleriene. Ingen trenger å reflektere over at mye av samtidskunsten har ignorert det tradisjonelle landskapsmaleriet, når man kan studere disse bildene i kraft av seg selv. I en kunstutstilling som denne betyr kunnskap mindre enn det man faktisk kan få ut av det selv. «Kystverket» har noe å tilby alle som kommer inn i utstillingen.

I kunstens verden kan en porsjon fantasi og innlevelse vise seg like nyttig som faguttrykk og boklig lærdom. I Bergen Kunsthall er det ikke gjort noen spesielle barnetilpassede formidlingsgrep, her får kunsten tale for seg selv. I helgene har Kunsthallen formidling tilpasset barn og i ukedagene kommer elever for å lære om kunsten. Elevene er ivrige og deltagende, både i dialog og på verkstedet. Noen av elevene er gjengangere, og begynner å bli stuevarm både i forhold til kunstopplevelser og gangen i formidlingen. Med inspirasjon fra Festspillutstillingen kan barn komme hjem med sitt eget lille kunstverk.

KODE 3 – kunstens høyborg. Er det noe for barn?

Saken fortsetter under bildet.  

Foto: Kunstens høyborg rundt Lille Lungårdsvannet. Visste du at her huses et av verdens viktigste Munch-samlinger?

Rasmus Meyer var blant de første samlere av Edvard Munchs kunst, og samlet kunstverk fra alle Munchs perioder. En av verdens viktigste samlinger av Munchs kunst befinner seg i Bergen. «Sjalusi», «Kvinnen i tre stadier» og «Aften på Karl Johan» henger som et stadig tilbud om en tidsreise og kunstopplevelse midt i byen.

Rasmus Meyers arvinger donerte den formidable kunstsamlingen til Bergen by i 1916. Samlingen er fra «gullalderen» i norsk kunst, 1880 til 1905. Kunstnere som J.C. Dahl, Christian Krohg og Harriet Backer henger som visuelle minner i salende langs Lille Lungegårdsvann og de er stadig like populære.

Det er ikke gjort noen formidlingsgrep spesielt rettet mot barn i KODE 3. Den ærverdige presentasjonen av denne viktige kunstsamlingen kan likevel oppleves sammen med barn gjennom dialog om hva som viser seg i bildene. Blant annet kan man oppsøke «Sommernatt – Inger på stranden» av Edvard Munch fra 1889. Dette er maleriet som sies å være kunstverket der Munch ble Munch. Sammen kan publikum i alle aldre undre seg over hvordan dette bildet av en kvinne på stranden kunne forarge publikum så ettertrykkelig på Høstutstillingen for over 100 år siden.

KODE 4 – et rom for barna

Den siste kunstarenaen på denne rekken er KODE 4, som blant annet inneholder KunstLab. Med KunstLab hadde KODE et ønske om å ta formidlingsproblematikken på alvor og utfordre sin egen formidlingstradisjon.

I KunstLab skal barn kunne møte kunsten på egne premisser, og målet er å gi kunstopplevelsen en ny innfallsvinkel. Museet vil skape et sted der barns nysgjerrighet kan få utløp, og det er opprettet et laboratorium, et slags vitenskapssenter for kunst. Her kan begreper i kunsten utforskes, som for eksempel farge, komposisjon og form.

En av motivasjonene for tilbudet er å gi barna hjelp i tolkningen av vårt stadig mer visuelle samfunn. KunstLab skal bidra til å utvikle museets samfunnsrolle og forberede museet på fremtidige forventninger og ønsker fra publikum. KunstLab er et permanent tilbud ved museet og det er gratis for barn. Det tilbys undervisning til skoleklasser og barnehager på hverdager og har aktiviteter for barn i helgene.

Kryp, lytt og let i laboratoriet

I laboratoriet skal forståelse for kunsten utforskes praktisk, blant annet sanseerfaring og kunstbegrep. Det er tydelig at museet har lagt mye arbeid og prestisje i dette rommet, og det fremstår som et attraktivt område. I laboratoriet er det mange elementer; skjermer, ting til å flytte på, dytte på, hoppe i, pirke på. Innholdet i rommet er nyskapende og inspirerende, og laboratoriet er ment å fremme undring og kreativitet.

For tiden er det billedbokutstillingen «Drømmedryss» som presenteres for barn på KunstLab. Utstillingen har fått gode omtaler. «Drømmedryss» ble kritisert for at det ikke er originale kunstverk som vises, men reproduksjoner fra barnebøker. Siden originale kunstverk er kunstmuseets fremste kjennetegn, er en slik kritikk betimelig.

Saken fortsetter under bildet.

Foto: Fra utstillingen «Drømmedryss» Foto: Elin Reisæter

Da jeg besøkte utstillingen, fremsto den som litt tom og sliten. Nå har «Drømmedryss» stått i fire år, og skal stå enda en stund til. Da KunstLab åpnet sin banebrytende kunstavdeling for snart ti år siden, var ikke dette fremtidsvisjonen for utstillingsrullering.

Bergen kommune vil vise vei

Kulturbyen Bergen har visjoner om å være i forkant internasjonalt med et velrennomert kunst- og kulturliv i verdensklasse. Kulturtilbudet skal være kunnskapsbasert og gi et mangfold av kulturopplevelser av høy kvalitet for alle. Tanken er at en slik satsing skal føre til høy kunst- og kulturkompetanse blant innbyggerne.

Bergen kommune ønsker å være pådriver for utvikling av barn og unges kulturkompetanse. Med gode kunst- og formidlingstilbud til barnehage og skole nærmer man seg slike mål. Det er viktig at barna blir opplært til egen og åpen tolking av kunsten. Da kan de selv ta med sine familier og vise frem en kompetanse som kanskje de voksne mangler.

Det er ikke alle museer som har egne tilbud til barn. Kanskje er det helt greit, så lenge noen andre har formidling for barn. Å alltid skille ut barna fra de voksnes kunstområder vil kanskje ta fra barna en selvstendighet i møte med kunsten, som kommer ved stadig øving og hyppige kunstopplevelser.

Tilbud om kunstopplevelser kommer tett langs Lille Lungegårdsvann og kan utfylle hverandre. Akkurat nå er det KunstLab, barnas eget kunstmuseum, som virker minst tiltalende. Med aktiviteter i ukene og kunsttilbud i helgene blir det liv i lokalene og da fremstår nok KunstLab annerledes enn en folketom ettermiddag. Jeg er spent på neste utstilling for barn og om KODE vil benytte seg av flere originalverk enn det de har gjort i «Drømmedryss».

«Kystverket» i Bergen Kunsthall passer alle og skal du se bare en utstilling i sommer – se denne! Gå alene, pakk ned stort og smått i familien, eller inviter med venner og sommergjester og gi dere farger og kystlivet i vold.