Skråblikk! Jakten på romantikken

Tekst: André Marton Pedersen  Illustrasjon: Nhu Diep

Jeg og Line er aldri ute sammen lenger. Vi har det for travelt. Barn, jobb, husarbeid. Det blir ikke tid til å sende et romantisk blikk til hverandre engang. Restaurantbesøk? Bare glem det! Det er som en fjern drøm. Romantikken er i ferd med å slukne. Eller: den har sluknet. Den romantiske flammen som brente så sterkt, er nå høytrykkspylt til døde av barneskrik, FAU-møter, loddbøker og meterhøy klesvask.

Pokker, dette finner jeg meg ikke i! Slik skal det ikke være. Jeg vil ha tilbake romantikken i forholdet! Jeg husker jo hvordan det var. Hvor forelsket vi var. Sånn vil jeg ha det igjen. Jeg burde nok vært flinkere til å pleie hverdagsromantikken. Gi henne kjærlige kommentarer over oppvasken, eller kysse henne mens jeg bretter bodyer på vaskerommet, men nei. Det holder ikke akkurat nå. Vi trenger en skikkelig kickstart på romantikken. Men hvordan?

Jo, jeg skal overraske Line med en forførende sushikveld hjemme!

Jeg husker første gang jeg virkelig fikk øynene opp for Line. Det var på diskoteket Madam Ane i Os i 1994. Dr. Alban dundret ut gjennom høytalerne med låten «Hello Afrika». Line stod inntil veggen i en rød kjole og med nydelige korketrekkere som danset nedover kinnene.

– Du ser ut som en prinsesse, sa jeg til henne den gang.

Smilet hun gav tilbake glemmer jeg aldri. Sier jeg hun ser ut som en prinsesse nå, så tror hun nok jeg er ironisk. Men jeg syns jo hun er vakker fortsett. Problemet er bare at vi har så liten tid til hverandre. Hverdagen styres av en stappfull Google-kalender. Fotballtrening, matinnkjøp på REMA 1000, støvsuging til sent på kveld og hektiske jobber gjør det vanskelig å holde på den gode, omtenksomme tonen vi en gang hadde. Før malte vi som katter. Nå bjeffer vi som hunder. Slik skal det ikke være. Men det vil endre seg nå. Denne sushikvelden vil snu den onde sirkelen. 

En perfekt sushiaften vil garantert få romantikken tilbake i forholdet. 

Sushiris, laks, wasabi, krabbe og chilimajones. Mye skal handles for at alt skal bli perfekt. Line vet ingenting. Hun er på besøk hos en venninne og sa hun ville være hjemme klokken 20. Da skal jeg overraske henne. Bare oss to. Ingen barn. Ingen forstyrrelser.

Klokken er 19. Jeg lager nydelig nigiri, ruller laksen ømt inn i riskorn al dente. Frem med stearinlysene. Fyr i peisen? På med Boss deodorant, den hun liker så godt.
Som nyforelsket kjærestepar hadde vi mange fine kvelder sammen, Line og jeg. Hørte på musikk sammen, pratet og flørtet. De første årene var pepret med romantikk. Hun lånte strikkegenseren av meg. Jeg overrasket henne med koselige kjærlighetslapper over hele leiligheten. 

Livet var stappet med romantikk. Nå er livet mer som potetstappe.

Sånn, nå er alt klart! En hvit duk med tente stearinlys pryder eikegulvet. Jeg hiver innpå en vedkubbe til. Ute skinner månen. Jeg dekker sushien på gulvet foran peisen – gjett om hun vil bli overrasket og glad når hun ser alt dette.

Men hvor er Line? Hun skulle jo vært her for en halvtime siden. Jeg ligger i stuen – alene. Sushien pent dekket på et teppe på gulvet. Bør jeg sette den inn i kjøleskapet igjen? Klokken blir 21. En time forsinket! Jeg ringer, men hun svarer ikke. Hvor i huleste er hun? Jeg er sulten. Tar en liten sushibit. Nam! Tar en til. Og en til. Til slutt er all sushien spist opp. 

Peisen har mistet gløden. Det samme har jeg.

Klokken blir 22.30. Ingen Line. Jeg slukker stearinlysene, pusser tennene og legger meg ensom. Så hører jeg ytterdøren låses opp. Line er kommet hjem!

– Hvor har du vært? spør jeg.
– Hos en venninne, vel. Det var så koselig, så tiden gikk så fort. Har du ventet på meg?
Jeg er mutt. Mumler noe om at vi også kunne jo funnet på noe.

– Du, hva med å finne på noe koselig i morgen da? Kanskje lage noe sushi sammen?
– Glem det, svarer jeg.
– I morgen blir det fiskekaker!

André Marton Pedersen; Turglad firebarns-pappa, skribent, fotograf. Blir lett engasjert. Stappfull kalender. Lekeglad. Livsglad. Har tre soveposer. Eller var det fire? Får stadig kjeft fra samboeren om at turutstyret tar for stor plass i hjemmet.