BIBpanda_web.jpg
01. juli 2020 Skråblikket ble første gang publisert i Barn i Byen - Bergen nr. 79/2018

Kan pandabjørner fly?

Da den kinesiske kunstneren, Han Mei, kom til Norge på nitti-tallet og etter hvert begynte å undervise norske barn, fikk hun kultursjokk. Hun var vant til tålmodige, utholdende, disiplinerte og presise barn. Barna hun møtte i Norge hadde en tendens til å gjøre noe helt annet enn det de ble bedt om.

Tekst: Lasse Totland Illustrasjon: Nhu Diep

Han Mei fortalte meg om den gangen hun skulle holde sitt første drageverksted med norske barn. Hun hadde med seg ferdigkappede materialer, som barna skulle sette sammen til drager, etter en forhåndsdefinert mal, for så å dekorere dem.

– Kan pandabjørner fly? spurte en liten gutt på verkstedet.
– Neeei, svarte den kinesiske kunstneren, og lurte på hvor han ville med spørsmålet.
– Jeg vil ha et stort pandahode fremst på dragen min.

Saken fortsetter under bildet. 


Han Mei ble rådvill. Hun ville ikke være negativ overfor barna, men hun hadde planlagt at de skulle lage flygedyktige drager etter hennes mal. Hun visste godt at et stort pandahode ville forskyve balansen på dragen og at den ville styrte rett i bakken, men gutten ville gjerne ha et pandahode.

– Jeg vil ha et grisehode, ropte en annen. En tredje ville ha en katt med dressjakke. Det ble et kaotisk møte med norske barn. I et intervju med Dagbladet beskriver den norsk-koreanske langrennsløperen Magnus Kim om et lignende møte med norsk kultur. Da han flyttet til Norge og begynte å trene med et norsk lag, opplevde han de norske idrettsungdommene som ukonsentrerte og i stor grad overlatt til seg selv. Han savnet tydelige ordrer om hvordan han skulle gjennomføre treningsøktene.
– Det var helt forferdelig, sier han.

Men, etter den enorme suksessen under årets vinter-OL kan vi ikke akkurat si at det er noe galt med norsk treningskultur. Tvert i mot er det mange av de store nasjonene som nå ser til Norge og lurer på hvordan vårt lille land kan være bedre enn dem. Russlands langrennstrener Markus Cramer har fulgt med på de norske treningsmetodene lenge. Overfor Dagbladet hevder han at selvstendiggjøringen av norske barn og ungdommer er en viktig del av den norske suksessoppskriften.

Saken fortsetter under bildet. 

– I andre land er det mer slik at utøverne bare gjør som trenerne sier, men i Norge kommer juniorene med egne teorier og innspill om hvordan treningene bør være. Det er en dialog og en diskusjon – en symbiose. De lærer å bli sine egne trenere, sier Cramer, som nå har tatt denne treningsfilosofien inn i sitt arbeid med russiske skiløpere. Johannes Høsflot Klæbo og de andre unge utøverne på skilandslaget har altså blitt verdens beste fordi de har blitt mer selvstendige og reflekterte rundt egen trening enn det som er vanlig i mange andre land. Klæbo selv legger vekt på at idrettsglede, lek, frihet og allsidighet har vært avgjørende for den norske suksessen. Klæbo har utviklet sin egen, og svært effektive langrennsteknikk, som gjør at ingen klarer å holde følge med ham oppover skibakkene. Uten leken og uten mulighet til å eksperimentere og utforske nye metoder, hadde vi ikke fått oppleve Klæbo-rykket – og hans tre OL-gull i Pyeongchang. Nå vil alle kopiere teknikken hans og den norske lekenheten.

Også norsk-koreanske Magnus Kim har blitt fortrolig med den norske treningsmodellen. I dag sier han at jerndisiplinen han opplevde i den koreanske treningskulturen var svært drepende for kreativiteten. Barns fantasi er ubegrenset. De elsker å eksperimentere og finne opp ting, og det er viktig at vi foreldre har en åpen holdning til dette og at vi er i stand til å oppmuntre til utforskertrang. Vi må gi dem trygge rammer der de kan våge å gjøre ting på nye måter og tørre å gjøre feil. Slik skaper vi kreative barn og slik skaper vi fremtidens innovatører. Kanskje har den norske skolen noe å lære av skilandslaget?

«Logikk vil få deg fra A til B. Fantasien kan ta deg med hvor som helst» Albert Einstein.

I dag setter Han Mei, eller Solvei Hanmei Losnegård som hun nå kaller seg, stor pris på norske barns lekenhet og frihet, selv om hun ideelt sett kunne ønske seg en liten dose kinesisk disiplin også. Tilbake på drageverkstedet fikk den lille gutten til slutt et pandahode på dragen sin. Og med noen tilpasninger fra kunstneren, fikk gutten dragen sin opp i luften også. Pandabjørnen ble kanskje ikke luftens baron – men den kunne fly!



Fakta:

Solvei Hanmei Losnegård har, gjennom Den kulturelle skolesekken, holdt drage- og papirverksted for over 20.000 barn i hele Norge. Sjekk www.losnegard.net/hanmei for mer informasjon henne og hennes arbeid.

Kilder: www.dagbladet.no: Klæbo, Warholm, Cramer og Kim om Norges idrettsfilosofi av Øyvind Godø. (7. Mars 2018). Praktisk nytenkning – Systematisk og kreativ problemløsning av Leif-Runar Forsth (1987/2004)

Andre Artikler