Svikta!

Tekst og foto: Siri Breistein

Det er boklansering på Hovedbiblioteket. Bente Bratlunds rykende ferske barnebok er ferdig og fjerdeklassinger fra Smørås skole er blitt invitert for å møte forfatteren. Elevene lytter når Bente forteller. Om det å lage historier, finne på, dikte og legge til – og om det å skrive og være forfatter. 

– Og husk, det gjør ingenting om det er skrivefeil, forteller Bente, som selv sliter litt med dysleksi, eller det som hun kaller for «hokus pokus».

– Det finnes nemlig så mange hjelpemidler, og som forfatter omgir jo du deg med flinke redaktører som retter på skrivefeil. Så dikt og skriv! oppfordrer Bente elevene. – Jeg ble jo forfatter, og det må være verdens kjekkeste jobb. 

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Bente Bratlund liker å treffe sine unge leser. De gir henne nyttige innspill og hun oppdager hvor hun står i landskapet i forhold til sine lesere. Her står hun sammen med Agete og Eirik fra Smørås skole, som har vunnet hver sin bok.  

Bente har skrevet over 30 bøker for barn og unge. Den siste boken «Sviktet!», som hun nå lanserer på biblioteket sammen med elevene fra Smørås skole, handler om å bli sviktet av sin egen far. 

Mamma og pappa har skilt seg. Mamma får ny jobb og hun og Iris må flytte. Pappa har fått seg ny kjæreste. Nå skal Iris opptre på en skoleforestilling, og hun øver og øver og gleder seg til at mamma og pappa skal komme og se. Men, så får hun en telefon fra pappa som sier at han ikke kan komme likevel. Og det er nå Iris finner en unnskyldning overfor skolevenninner: Pappa kan ikke komme for han er tykk. Veldig tykk. Ja, faktisk nesten 200 kg. Ja, han er så tykk at han ikke engang kan knyte skolissene. Derfor går han alltid i klogger. Iris dikter faren tykk og alle på skolen tror henne. Men, så en dag ringer pappa og forteller glad at han kan komme likevel ...



– Løgnen er det som driver historien, forteller Bente. – Og løgnen er selve spenningspunktet. Samtidig så ligger skilmissehistorien under. Det er såkalt lykkelig skilsmisse, men for Iris er det ikke helt greit. Gjennom å synge og danse og dikte - så finner hun sitt frirom hvor hun kan forsvinne litt vekk fra alle de tingene som er vanskelig.  

– Jeg lytter, ser, pønsker ut nye ting, fanger opp en setning. Dere må ikke sette dere på setet på bussen foran meg.

Bente leser høyt fra boken. Elevene lytter. Følger med. Det blir musestille i rommet. Bente slutter akkurat der hvor det begynner for alvor å bli spennende. Der hvor løgnen kan bli avslørt. Hvordan tror dere det ender? Hvordan skal hun komme ut av det? spør Bente elevene som har kommet for å høre henne lese fra boken sin. Elevene har mange forslag, men en av dem lurer veldig på en ting, hvordan klarer hun å finne på alle historiene?

– Jeg går rundt med en ekstra radar, ler Bente. – Jeg lytter, ser, pønsker ut nye ting, fanger opp en setning. Dere må ikke sette dere på setet på bussen  foran meg, advarer hun. 

– Skriver du alltid på nynorsk? lurer en annen av guttene på.

– Ja, for det er pusten min. Hjertet mitt, svarer Bente. Og gutten forstår. 

Bente passer på å gi barna et viktig tips.
– Ta vare på det dere skriver og historiene dere kom på, for det er veldig kjekt å hente dem frem igjen.

Selv har Bente tatt vare på en diktbok fra da hun var liten, og som hun i dag har stor glede av. 

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Eirik, Thea og Agete synes det var inspirerende å få møte forfatteren bak «Svikta!». 

Før alle elevene springer opp for å se om de kan låne «Svikta!», og andre av Bentes mange bøker på barneavdelingen, er det duket for en aldri så liten overraskelse. Det skal være loddtrekning. To bøker skal loddes ut og alle elevene får trekke et lodd. Spenningen stiger i den store aulaen, og snart står to barn med hvert sitt store smil og hver sin bok i fanget. 

Både Eirik Hjartåker og Agete Keisa synes de er heldige som får ta boken til Bente med seg hjem. Også Thea Bruvik Sørli har bestemt seg for å lese boken til Bente.  

–Jeg er veldig inspirert og det virker som en spennende bok, for det var så mye som skjedde, forteller Eirik.  

– Jeg er også veldig fornøyd med å ha vunnet boken, for jeg hadde bestemt meg for å kjøpe den, sier Agete. 

Alle tre er spente på avslutningen – og Eirik er ganske sikker på at han vil lese slutten på vei hjem i dag.