Prikkete bananer og rynkete gulrøtter

Tekst: Marianne Lid Iversen Foto: Tove K. Breistein

– Oskar, vent, ikke kast det bananskallet, det skal jeg bruke til noe senere, roper mamma Mette gjennom kjøkkenet. Oskar er i full sving med å lage dagens dessert av noen bananer ganske fulle av brune prikker og flekker. Han ser skeptisk bort på moren, skal vi spise bananskallet?

– Vent å se, sier Mette.

Hmmm, tenker vi, har hun virkelig tenkt å lage noe av det bananskallet? Barn i Byen smågrøsser litt og er ganske glad for at vi rakk å spise litt på veien.

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Mette, Oskar og Matilde på kjøkkenet hvor Spis opp maten-prosjektet ble klekket ut. Familiens kamp mot matsvinn og plast engasjerer nå mange. 

Barnefamiliene er verstingene
Det er travelt på kjøkkenet hjemme hos familien Havre Nygård, både middag og dessert skal lages samtidig. Barn i Byen er på ettermiddagsbesøk for å lære om hvordan vi kan kaste mindre mat.

– Vi er en helt vanlig familie på fire, og vi vil vise andre at man ikke trenger å være ekstrem. Bare begynn med å spise opp maten. 

– Det er akkurat det vi ønsker å inspirere andre til. I dag kaster vi 42 kg helt spiselig mat i bosset hvert år. Tenk at en familie på fire kaster nærmere 200 kg mat rett i bosset! forteller Mette, mens hun rører i gryten med dagens restemiddag.

Og Mette vet hva hun snakker om. Til vanlig jobber hun med boss som kommunikasjonssjef i BIR. Vi blir litt overrasket når hun forteller at hver fjerde handlepose vi kjøper kastes, og at det er småbarnsfamiliene som kaster mest mat. Her må noe gjøres. 

– Vi er en helt vanlig familie på fire, og vi vil vise andre at man ikke trenger å være ekstrem. Bare begynn med å spise opp maten, sier Mette engasjert. Engasjementet er like stort hos de to barna i familien.

– Ja, alle kan gjøre litt, sier Matilde. – Hvis alle gjør litt så blir det til veldig mye.

Saken fortsetter under bildet. 

Foto: Matilde elsker å ha restemat med i matboksen sin på skolen. 

Matilde forteller at hun er blitt vant til å spise rester, til og med i matboksen hun har med på skolen. Men, er det noen som synes dere har med rare ting i matboksen?

– Hvis alle gjør litt så blir det til veldig mye. 

– Nei, heller litt misunnelige. Når jeg har med pasta på skolen vil flere smake. 

Mmmmmm, restemiddag
Det begynner allerede å lukte godt på kjøkkenet. Hva er det egentlig til middag?

– I dag blir det en restegryte med makaroni fra i går, kyllingrester fra søndagsmiddagen, litt rynkete gulrøtter, en bunt med vårløk som henger litt, fersk søtpotet, pølserester fra helgen, tomater på boks, crème fraîche og litt persille, forteller Mette.  

Mathilde kutter grønnsaker, mens Oskar blander sammen desserten som består av moste bananer, de med brune prikker og flekker, havregryn og finhakket mørk sjokolade. Dette er visst luksusvarianten – for man kan bruke litt kakao i stedet for sjokolade.

– Det er bra for miljøet å spise restene, forteller Oskar når vi spør hvorfor de har «Spis opp maten»-prosjektet. Men hvordan da?

Saken fortsetter under bildet. 

Foto: De to yngste i familien leder an. De tester villig mat som er utgått på dato og skriver ukehandlelister. 

– Da blir det mindre boss, forteller Mathilde. – Og så er det mange mennesker i verden som sulter, selv om det egentlig er nok mat til alle. – Og så synes jeg det er trist at så mange dyr dør for ingenting, fortsetter hun.

Alle får noe å tenke på og det blir et lite øyeblikks stillhet på det ellers så livlige kjøkkenet.

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Restematlykke. Hver torsdag er det restemat hos familien Havre Nygård. 

Spis opp maten 4 ever
«Spis opp maten»-prosjektet til familien Havre Nygård inspirerer. I dag har de nærmere 12 000 følgere på Facebook. På siden deler de oppskrifter, tips og råd til hvordan du kan minske matsvinnet hjemme. Dagen etter at Barn i Byen har vært på besøk skal de på «God morgen Norge» på TV2 for å snakke om matsvinn. – Hvis det er en bra ting du kan gjøre for klima og miljøet, så er det faktisk å spise opp maten din. Det er veldig energikrevende å produsere, pakke og frakte mat – og det blir mindre boss. I tillegg er det jo veldig bra for lommeboken din, understreker Mette. Men hvor lenge har dere tenkt å ha dette prosjektet gående?

– Det er bra for miljøet å spise restene. 

– For alltid, kommer det raskt fra Matilde. – Det er jo veldig gøy. 

Barn i Byen tenker litt på det bananskallet vi skulle bruke til noe etterpå, og lurer på hva som egentlig er så gøy med brune bananer og rester.

– Jammen, det er gøy å prøve nye ting og lage nye retter, forklarer Matilde.

Oskar som ikke er like glad i å smake nye ting, nikker han også.

– Ja, for hvis det er noe som har gått ut på dato så får vi bake. Og da får vi barna noe godt ut av det også, sier han og smiler dagens største smil. Han går i gang med å legge runde små banan-sjoko-havre-boller på stekebrettet. Hvor ille må en banan være for at dere ikke skal spise den?

Saken fortsetter under bildet. 

Foto: Bakeglede. Oskar liker når ting er gått ut på dato, for da får han bake.

– Hvis den er helt brun på innsiden, da har jeg ikke så veldig lyst å spise den, sier Matilde.

– Da er den bedre å bruke i boller eller smoothier, for det gjør de skikkelig søte.

Best før, ikke dårlig etter ...
Trekløveret på kjøkkenet er opptatt av datomerking på matvarer og synes maten burde vært merket slik at færre kastet maten de tror er dårlig, men som sannsynligvis er like god etter at datoen er gått ut. Det er i hvert fall Oskar sin erfaring. – Jeg drikker alltid melk selv om den er gått ut på dato. Jeg tenker ikke på det, fordi jeg er så trøtt om morgenen. Mette legger til at de som oftest har klart å drikke opp melken før den går ut på dato. Det er viktig å planlegge når man driver et matsvinn-prosjekt. Barn i Byen lurer på om Oskar og Matilde noen gang har nektet å spise restemat, eller noe som er gått ut på dato. Men det er ikke ofte de to rynker på nesen ved kjøkkenbordet. Selv ikke når det gjelder melk som er gått ut på dato for skikkelig lenge siden. Faktisk 19 dager siden.

– Jeg tenkte at vi skulle teste denne her, sier Mette, og åpner kjøleskapet for å ta ut en melkekartong. I kjøleskapdøren står det også en vaniljesaus som gikk ut mai 2015, men den skal spares til en bedre anledning. Barn i Byen synes ved første øyekast at melke-kartongen buler litt mistenkelig utover og takker høflig nei til prøvesmaking, mens Matilde og Oskar fyller opp glassene. Først lukter de, så nikker til hverandre og tar en slurk samtidig.

Saken fortsetter under bildet. 

Foto: Mathilde og Oskar tester melk som er utgått på dato. – Bruk luktesansen! Ikke vær redd for å spise mat som er utgått på dato, om det ikke lukter dårlig, er deres råd. 

– Veldig god, kanskje enda bedre enn før, svarer Oskar.

Matilde er enig.

Zero waste-familie
Er man i gang med å redusere matsvinn, så er veien kort til zero waste – eller null boss. Noe familien også er engasjert i. Målet med Zero Waste er å kaste minst mulig og bruke mest mulig. Et viktig mål er også å minske bruken av plastposer til oppbevaring av frukt og grønnsaker, noe som gjør at familien må finne andre metoder når de skal ut på handletur.

– Ja, nå er det blitt skikkelig gøy å handle også. Vi har med oss sånne små tøyposer på butikken. Mette viser oss noen små lyse tøyposer med snøring. Passer perfekt til både tomater, appelsiner, paprika og epler.

– Det er sikkert mange som synes at vi er litt rare, men jeg tenker at hvis vi kan gå på butikken med handlenett i stoff til frukt og grønnsaker, så kan jo alle gjøre det. Vi er jo en helt vanlig familie, sier Mette. Hender det at dere også tar i mot plastposer på butikken?

– Ja, det gjør vi jo, sier Mette og ler litt.

– Det er ikke flaut å gå med plastposer. Det gjør jo vi også. Men alle kan redusere noe og være bevisst.

Bananbollene er ferdig.

– Vil dere smake? spør Oskar.

– Det er ikke flaut å gå med plastposer. Det gjør jo vi også.

Det vil vi! Desserten blir plutselig til forrett og bollene med de brunprikkete bananene smaker nydelig. 

– Vi pleier å si at vi redder de single bananene i butikken, de har lett for å bli liggende igjen og kan fort ende opp som boss om ingen kjøper dem.

Saken fortsetter under bildet. 

Foto: Mette, Oskar og Matilde på kjøkkenet hvor «Spis opp maten»-prosjektet ble klekket ut. Familiens kamp mot matsvinn og plast engasjerer nå mange. 

Gjødsel i kjøkkenmaskin
I dag har familien reddet både bananer, gulrøtter, vårløk, en gammel lettmelk – og til med et bananskall. Men det er så vidt Barn i Byen tør å nevne det …

– Ja, det var det bananskallet. Det må vi ikke glemme, sier Mette. Mette legger bananskallet i blenderen, sammen med kaffegrut og eggeskall fra frokosten og heller over et halvt glass med vann. Barn i Byen angrer allerede på at vi tok det opp.

Saken fortsetter under bildet. 

Foto: Mette lager hjemmelaget gjødsel av restemat. 

– Nei, mamma, seriøst, hva gjør du? spør Oskar og Matilde. – Det ser ekkelt ut.

– Men dette skal vi ikke spise, beroliger Mette.

Alle puster lettet ut og Oskar trykker på knappen. Etter noen sekunder er det ferdig. En brun litt kornete masse som lukter svakt av kaffe.

– Dette her kommer plantene til å elske, sier Mette og fordeler den brune massen oppi potteplantene i kjøkkenvinduet.

Vi sier takk for tipset og tusen takk for maten!

«Spis opp matens» 5 enkle matredningstips:

1. Skriv handleliste og bestem ukens middager.
2. Ikke bry deg så mye om datomerking, bruk sansene.
3. Har du kjøttdeig som nærmer seg dato? Steik den,lag kjøttboller og putt dem i fryseren.
4. Innfør en restedag i uken.
5. Ta med middagsrester i lunsjboksen, både til skole og jobb. Kjempegodt! Både kolleger og skolevenner kan fort bli inspirert til å gjøre det samme.

Ekstra tips fra Matilde og Oskar: Hjelp de voksne med å skrive handlelister. Da blir det bedre middager også!