BIT_Sykkel_Mette Paust-Andersen_87.jpg
08. juni 2017 Publisert første gang i Barn i Byen – Bergen nr. 72/2017

Når ulyd blir godlyd

Gamle sykkeltannhjul, bremsevaiere og gummihjul blir til instrumenter. Under Festspillene i Bergen får du oppleve en sykkelsymfoni og en konsert litt utenom det vanlige.

Tekst og foto: Mette Paust-Andersen 

– Vi bryr oss ikke om syklene er lette eller har luft i hjulene. Men tikkelyden er veldig viktig – og ringeklokkene.

Eieren av Den Grønne Sykkel i Damsgårdssundet, Tonny Kolås, nikker til kundene sine. Det er et noe uvanlig besøk han har fått i sykkelbutikken. 

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Lydsjekk. Det er viktig å prøvespille og finjustere sykkeldelene før de får bli med videre i prosjektet.

Jakten på sykkellyden
Ved sjøkanten på Laksevåg er det mildt sagt kaldt. Ole André Farstad og Sindre Sortland fra musikkensemblet BIT20 er så gira at de åpenbart ikke innser hvor bitende kulden er. Eller så er det iveren og den iherdige letingen etter ringeklokker, sykkelrammer og morsomme lyder som holder dem varme. Det krever nemlig en del gestikulering å forklare seg frem til «sånne bokser på hjulene, du vet» eller «de derre rammene som er sånn», eller «styrene som er bøyd sånn», og alt det andre de ikke helt vet hva heter på «sykkelsk». 

Tikkelyden er veldig viktig. Og ringeklokkene!

Eieren av sykkelbutikken myser litt spørrende før han setter en finger i været og skritter bestemt langs radene med sykler. Tonny har selv strammet eikene på sykkelhjulene etter lyden i årevis, og begynner å forstå kundenes musikkprosjekt. 

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Klingende lyd. Tannhjul og løse eiker blir til spesiallagde, klingende instrumenter. 

Litt pling, klong, kling

Ole André og Sindre skal, som en del av samtidsmusikkensemblet BIT20s prosjekt, «Vi komponerer!», lage en sykkelsymfoni sammen med sjetteklassingene på Ådnamarka skole. Prosjektet har fått tittelen «Bicyclophony», og skal fremføres under Festspillene. Her er det ikke langt fra tannhjul, sykkelrammer, bremsevaiere, sykkelstyrer og gummihjul til tikking, gitarer, strykere, rytmeinstrumenter og harper. 

– Der er det litt pling, klong, kling, mumler Sindre til seg selv idet vi går forbi en kasse med rustne tannhjul og kjettinger. 

Tonny drar fram en sykkel som definitivt var kulest i klassen på 80-tallet, med bukkestyre og rosa, grønne og lilla fartsstriper langs rammen. Plutselig sitter Ole André foroverbøyd på gulvet og spiller bass på bremsevaierne. Han snur sykkelen på hodet, og strammer og slakker håndbremsen for å variere lyden. 

– Målet er å få lyden til å gå fra ulyd til godlyd, forklarer Sindre.  

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Hjullyd. Sindre sjekker om hjulene er solide nok for symfonien. 

Skrangler mot orkesteroppsett på Torgallmenningen
Om det er godlyd som publikum får høre under selve fremføringen av sykkelverket, er i stor grad opp til sjetteklassingene. I april begynner den intensive komponeringen, og 2. juni stilles sykler og sykkeldeler i orkesteroppsett på Torgallmenningen.

Før skjebnen til sykkelsymfonien legges i hendene på barna, har Ole André, Sindre og tredjemannen i «Vi komponerer!»-prosjektet, Arne Sandvoll, anledning til å finjustere instrumentene. 

Sykkelfangst
Vi stapper fangsten fra Den Grønne Sykkel inn i bilen til Ole André, smeller igjen bagasjeluken før sykkeltårnet rekker å rase ut igjen av bilen, og skrangler mot kunsthuset Wrap i Møllendal, hvor guttene har verksted. Nå begynner gjengen for alvor å se ut som noen sykkelkomponister, med fanget fulle av gamle sykkelstyrer og sorte striper av olje i pannen. På veien til verkstedet forteller de litt om bakgrunnen for prosjektet.

Sykler og sykkeldeler som ellers ville blitt kastet blir, med litt mekking, gjort om til fullverdige instrumenter

– Suksessen til de gratis Festspill-bysyklene i fjor, koblet Festspillene opp mot et tydelig objekt, forteller Ole André. – Vi hadde lyst til å ta utgangspunkt i dette, men sette syklene som en mer integrert del av selve innholdet i Festspillene. 

– Og så er det tilfeldigvis Sykkel-VM i Bergen i år, tilføyer Sindre. 

Ved å komponere musikk med sykler går de i fotsporene til musikalske storheter som Frank Zappa.

Men, med sitt fokus på gjenbruk tar komponistene fra Bergen et skritt lenger. 

– Sykler og sykkeldeler som ellers ville blitt kastet blir, med litt mekking, gjort om til fullverdige instrumenter. Det synes vi er fint, sier Ole André.

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: En sykkelsymfonikers godtebutikk. 

En drikkeflaskeholders sang
Vel fremme på Wrap er Arne tydelig begeistret over dagens fangst. Han fester kontaktmikrofoner til sykkelrammene, og trekker en bue opp fra fiolinkassen, hvor det egentlig ikke finnes noen fiolin, men en sag. Han stiller seg i posisjon, og trekker buen over drikkeflaskeholderen som er festet til den ene sykkelen. En høy tone skjærer gjennom rommet og stikker i ørene og i hjertet. Dette er langt ifra godlyd.

Jeg blir med ett litt bekymret for sykkelsymfoniens publikum, og spør, litt forsiktig:

– Hvor lang tid tar det egentlig å bli god til å spille sykkel?

– Det kan ta dagevis, utbryter Sindre. 

– Men, du vet, når du først har lært deg sykkel, så kan du det for resten av livet. 

 


Fakta: 

BIT20 Ensemble holder til i Bergen og er blant landets ledende samtidsmusikkensembler. 

«Vi komponerer!» er ensemblets deltakerrettede prosjekt hvor barn og unge får oppgaven med å skape samtidsmusikk.  

Les mer om prosjektet: www.bit20.no 

 

 

Andre Artikler