Krusninger i Hengemyren: Norsk folketro blir skrekkspill for barn

Tekst og foto: Kristoffer Skinlo

Regnet plasker ned over grantrærne på Fløyen, mens fire nysgjerrige øyne titter frem i skumringen.
– Den vinker til oss. Kom, så går vi bort.
– Nei! Tenk om den spiser oss?
De to stemmene tilhører henholdsvis Ida Smørdal Kvist (14) og Viljar Totland (14), som er ute på eventyr som Elisabeth og Thomas – to karakterer i spillet «Krusninger i Hengemyren».
Her venter blant annet lusking i mørket, en fortryllende foss og Nøkken; en mystisk og farlig skapning som ifølge norsk folketro lokker folk til drukningsdøden. At dataspillet delvis spilles inn ute i skogen, er ikke tilfeldig.
– Siden vi er i Bergen kunne vi vært lure og gjort det på kontoret der kaffemaskinen er, men når vi har muligheten og skal ha med utescener, hvorfor ikke gjøre det ute? Vi tror det gjør noe for skuespillerne, som er vant til å være fysisk til stede i en situasjon, sier produsent og manusforfatter Iben Pedersen Vestrheim.
De ønsker at lyden skal bli så realistisk som mulig, og utforsker om det å dra ut på «location», slik man gjør i film, har en effekt på sluttresultatet.
– Lyden av stemmer i en skog er vanskelig å gjenskape i et studio, så jeg tror det blir verdt det, sier Jørn Lavoll, som står bak musikken og programmeringen.

Pass deg for Nøkken

Storedraumen Games ønsker å videreføre de gamle folkeeventyrene som har gått i arv i generasjoner. Nøkken blir en sentral figur.
– Fra gammelt av handlet det om at man måtte være forsiktig hvis man lekte i vannkanten eller ved fossen. Du måtte ikke møte Nøkken, for da kom den til å dra deg under vann, og du forsvant for alltid, sier Iben.
Spillet er bygget rundt to folkemusikkstudenter, Elisabeth og Thomas, som havner midt i et forsvinningsdrama dypt inne i de norske skogene.
– Barna må holde en konsert i skogen hvert år, men forstår ikke hvorfor. De vet bare at de må drasse med seg instrumentene en time, og spille for en foss. Det synes de selvsagt er dødsteit, men når de ikke gjør det, går det ille, sier Jørn.
Hovedkarakteren Elisabeth ønsker å finne ut hvorfor en tidligere elev skal ha forsvunnet etter en avlyst konsert. Skolen sier at eleven bare har reist hjem, men Elisabeth kjøper ikke forklaringene og drar med seg skolekameraten Thomas på jakt etter spor.
– Spilleren følger Elisabeth, tar valgene hennes og styrer karakteren. Det påvirker igjen Thomas og hvordan han reagerer, forklarer Iben.
– Så han er en slags hjelpekarakter?
– Vel, det er ikke så ofte han hjelper. Hvis du stresser Thomas, kan det gå veldig gale, sier hun og ler.

Impro i skogen

Begge stemmeskuespillerne er håndplukket fra Fyllingsdalen Teater. I tillegg har de med et tredje ungt talent fra teateret, som skal bidra med fiolin, både for Elisabeth og Nøkken.
– Vi er opptatt av å bruke unge skuespillere når karakterene er unge, sier Iben. Hun irriterer seg over spill som bruker voksne skuespillere som barn.
Viljar og Ida får ikke manus på forhånd, men spiller ut scenene der og da. De får vite situasjonen og replikkene mens de står der, og så er det opp til dem hvordan de jobber.
Da Barn i Byen møtte gjengen for første gang, var det i studioet til Storedraumen, og Ida og Viljar hadde sin første opptaksdag.
– Jeg er bare blitt kastet ut i det. Jeg har fått vite starten, hvor jeg snakker med dagboken min og skal ut på natten. Det er litt vanskelig når du ikke vet hva vi snakker om, og vi har sikkert kuttet mange ganger, men det går greit, sier Ida.
Når vi siden møtes igjen på Fløyen noen dager senere, er opplevelsen litt annerledes.
– Jeg synes det er lettere på location. Vi får spilt mer på følelser her, sier Viljar.

Første episode

Målet er at spillet skal være akkurat passe skummelt for barn fra rundt 10–12 år og oppover. Ikke så skummelt at du ikke får sove om natten, men samtidig er spill man får utforske og prøve seg frem i, mens det kribler litt ekkelt i magen – på en god måte.
– Det finnes mange spill som prøver veldig hardt å være pedagogiske, og som handler om at ting må være dekket i glitter. Det er kjempefint, men det finnes veldig få alternativer for barn og ungdom som ønsker seg noe annerledes. Vi har ønsket å treffe den målgruppen som ofte må over i voksenspill for å bli møtt, for det er ikke alltid helt heldig. Det burde finnes en mellomting, sier Iben.
– Det blir et relativt kort spill, en slags tv-episodelengde å spille. Så håper vi at vi kan lage mange episoder, men vi begynner med denne, sier Jørn.
Selv om spillet er kort, vil de passe på at det kan spilles om igjen. Historien kan nemlig avslutte på flere ulike måter.
– Det er opp til deg som spiller. Valgene du tar påvirker historien, hvilken slutt du får og hvilken informasjon du avdekker underveis, sier Iben.
Iben og Jørn har selv bakgrunn fra Fyllingsdalen Teater, og tror det vil prege spillopplevelsen.
– Vi er teatermennesker som lager spill, så det er veldig historie- og karakterfokusert. Det er ikke et typisk actionspill, men en spennende verden hvor du må tenke deg om, sier Jørn.

Mose og hest

Ida og Viljar forteller at de spiller ulike typer spill. Ida spiller mest duospill med storesøsteren sin, men er også glad i å se skrekkfilmer og få såkalte «jump scares». Viljar bruker tiden på alt fra humorspill med kompiser til historiespill og skytespill.
– Jeg synes det er en god idé å lage et slikt spill. Jeg har selv måttet spille noen voksenspill når jeg har blitt lei av barnespill, så jeg synes det blir bra å få noe midt imellom, sier han.
Ida håper de som prøver «Krusninger i Hengemyren» får gåsehud, og innrømmer:
– Jeg tror 10 år gamle meg hadde villet spille det, men jeg hadde kanskje fått mareritt.