01.jpg
19. juni 2026

Danseglede uten grenser

Hos Diamond Dance får barn og unge med ulike funksjonsvariasjoner danse, utvikle seg og ha det gøy sammen, i et tilbud der mestring og danseglede står i sentrum.

Tekst: Mai Vabø

Foto: Tove K. Breistein

Når jeg kommer frem, hører jeg musikken lenge før jeg ser danserne. Fra åpne vinduer og gjennom døren strømmer tonene fra You're the One That I Want, og inne i studioet er det allerede full aktivitet. Sko og sokker glir over gulvet i takt med musikken, armer strekkes mot taket, og latteren sitter løst mellom dansetrinnene.
Gjennom vinduet skimter jeg store smil og raske bevegelser. I døren møter sportslig leder Maria Øygard Poptamas oss med et varmt smil.
– Danserne kan bli litt opptatt av nye mennesker, så det er fint om dere forteller hvorfor dere er her, sier hun rolig før hun viser vei inn.
Inne i salen er energien høy. Trener Karoline Selvik Løe roper oppmuntrende kommentarer mens gruppen danser seg gjennom koreografien. Noen hopper entusiastisk rundt, andre følger nøye med på speilet foran seg. Mellom sangene blir det vannpause, småprat og latter.

Erfaring fra skolen

Paradans-tilbudet hos Diamond Dance startet opp i høst, etter initiativ fra Maria selv. Hun har tidligere jobbet på forsterket avdeling i skolen, og dans og musikk gjorde mye med barna der.
– Jeg så hvor mye mestring og glede de fikk av å bevege seg til musikken. Da føltes det veldig naturlig å prøve å skape et tilbud som var laget for akkurat dem, forteller hun.
Både Maria og Karoline understreker at paradans handler om langt mer enn å tilpasse koreografi eller tempo.
– Det viktigste er å bli kjent med hver enkelt deltaker. Vi må vite hvordan de kan pushes, når de trenger en pause, en klem eller bare litt hjelp til å komme i gang igjen, sier Karoline.
Gruppen består av barn, unge og voksne med svært ulike behov. Noen har assistenter som følger dem tett, andre trenger bare litt ekstra heiing og støtte underveis.
– Målet er jo at alle skal få være med, og da må vi også være fleksible på hva det betyr. Mange kan utfordres mye mer enn folk kanskje tror – bare på ulike områder, sier Maria.

Vi finner en måte

Utviklingen det siste året har vært stor. Trenerne forteller stolt at gruppen allerede har lært fire ulike danser.
– Det er faktisk ikke alle våre ordinære grupper som rekker det i løpet av et år. De er utrolig flinke, men først og fremst har vi det veldig gøy sammen. Dansegleden kommer først, og så kommer utviklingen nesten av seg selv, sier Karoline.
I starten har mange foresatte eller støttekontakter vært med inn i salen, men etter hvert som tryggheten vokser, opplever trenerne at flere klarer seg fint på egen hånd under timene.
– Vi ser ofte at det blir færre distraksjoner når deltakerne får være alene med gruppen og trenerne. Derfor oppmuntrer vi gjerne foreldre til å sitte utenfor og følge med gjennom vinduet etter hvert, forteller Maria.
Hun understreker at alle er velkomne til å prøve.
– Man kan komme på gratis prøvetime og se om dette passer. Har man spørsmål, er det bare å ta kontakt. Vi lærer hele tiden selv også, og prøver å finne løsninger sammen med familiene.
Paradans-timene holdes både mandager og onsdager. Onsdagspartiet begynner å fylles opp, men det er fortsatt ledige plasser på mandagene. I utgangspunktet er onsdagene for deltakere over 14 år, mens mandagene er for de yngre, men også dette tilpasses ved behov.
– Vi prøver å være åpne og fleksible. Så langt har vi ikke møtt utfordringer vi ikke har klart å finne løsninger på, sier Maria med et smil.

Nominert til parapris

Arbeidet har også fått oppmerksomhet utenfor studioet. Norges Danseforbund har nominert Diamond Dance til årets parapris, som gis til personer eller miljøer som utmerker seg innen paradans.
I løpet av hver sesong arrangeres både oppvisning og konkurransedag for utøvere i region vest, der deltakerne får vise frem det de har øvd på.
– Vi lager konkurransene selv, så vi kan gjøre dem korte, trygge og overkommelige. Målet er at alle som ønsker det skal få kjenne på mestring og stolthet, sier Karoline.

Med kjærlighet

Fremst i rommet står Andrè Berg tett på speilet mens musikken starter igjen. Han følger rytmen presist og danser side om side med Karoline. Det er tydelig at han har øvd.
– Mamma danset før og tenkte at dette kanskje kunne passe for meg, forteller han i en kort pause.
Han driver også med teater og flere andre aktiviteter, men dansen er blitt en klar favoritt.
– Det beste er egentlig øvingene. Og så er Karoline så flink til å vise oss. Hun gjør det med kjærlighet, sier han og sender treneren et stort smil.
Favorittdansene? Grease og Slalom.
Hermine Schreiber Hjortland og Kasper Holm Andersen danser side om side gjennom timen. De ramser opp dansestiler de har prøvd, fra tango og swing til popdans.
Hermine elsker å danse til Justin Bieber, mens Kasper holder en knapp på Grease-låtene – helt i stil med skinnjakken han har tatt på seg denne dagen.
– Det er forskjellig fra gang til gang hva som er best, sier de.
– Men vi liker musikken, dansingen og å være her sammen med alle de andre.
Rundt dem starter neste sang. Noen løper raskt tilbake til plassene sine foran speilet, andre smådanser mens de venter på at musikken skal begynne. Trenere og assistenter tar en runde for å oppmuntre og hjelpe de som trenger det, før Karoline teller opp, og hele gruppen kaster seg inn i koreografien igjen.

Andre Artikler