BiB_2_Læringshjelpen_2344 copy.jpg
23. april 2019 Publisert første gang i Barn i Byen – Kristiansand nr 2/2015

Læringshjelp(eren)

Rasmus sitter på trappa og venter. Skoleferien er over og han venter på at Kine skal komme og gjøre lekser med han. Å glede seg til å gjøre lekser har han ikke alltid gjort.

Tekst & foto: Mette Cecilie Johansen

– Tenk hvis vi skulle gå på jobben hver dag. Til en jobb vi ikke følte vi mestret, og levert noen rapporter vi ikke skjønte bæret av. Eller å presentere noe for en gruppe hvor alle lo av oss fordi vi ikke var flinke nok, sier Kine Fredheim som er utdannet lærer og daglig leder av Læringshjelpen.

– Den følelsen unner jeg ingen, minst av alt barna våre, fortsetter hun.

Voksenplikten
Læringshjelpen ble etablert for under et år siden og har i dag omkring 20 familier. Hvis det er noen fellesnevnere for de som bruker Læringshjelpen er det ikke foreldrenes økonomiske sjikt, men en mestringsfølelse som har forsvunnet og, for noen av barna, lese- og skrivevansker. Hovedmålet for Læringshjelpen er ikke at alle barna skal få femmere og seksere i karakterer når de kommer så langt, men alle barn skal føle at de mestrer. De skal motiveres til å jobbe mer slik at de føler de gjør sitt beste.

– Det er vår plikt som voksne å sørge for at ikke barna, allerede fra åtteårs alderen, kjenner at de ikke fikser ting, sier Kine engasjert.


Foto: Rasmus var skeptisk i begynnelsen, og det har tatt tid og tålmodighet å bygge opp vennskapet mellom ham og læringshjelperen, Kine. 

Trøblete mattelekser
En gang i uka er Kine hos Rasmus. Han har nettopp fylt 10 år og er begynt i 5. klasse.

– Æ har blitt fadder au, forteller han. Han var en av de første «studentene» til Læringshjelpen. To timer i uka jobber de blant annet med engelsk og norsk. De begynte med alle fagene, men etterhvert fikk Rasmus velge bort de tingene han ville jobbe med selv.

– Du er så knallgod i matte at det trenger du ikke, sier Kine.

– Nei, svarer Rasmus kort og kontant og smiler stort.

– Hvordan var det å gjøre lekser før?

– Før æ fikk dæ? sier Rasmus og snur seg til Kine.

– Da var det litt stressende, fortsetter han. Mamma Lisbeth forteller at før hun fant Læringshjelpen var hverdagen med lekser ganske trøblete og den flotte gutten hennes var kjempefrustrert. – Det var så ille at du kutta i stykker boka. Husker du det? spør hun Rasmus. – Ja. Matteboka, svarer han.

Alle skal ikke bli ingeniører eller jurister.

Tålmodighetstesten 
I begynnelsen var Rasmus skeptisk. Tid, tålmodighet og en porsjon latter har vært med på å bygge opp det vennskapet Rasmus har med Kine i dag. Jo bedre kjent de har blitt, jo bedre har de lært å jobbe sammen.


Foto: Fokuset hos Læringshjelpen er å skape mestringsfølelse hos barnet. 

– Kine har enorme mengder med tålmodighet, sier Lisbeth.

– Ja, det skjedde en gang at jeg virkelig la merke til det, sier Rasmus. (Det var den gangen alt gikk i lås, sinne tok overhånd og til slutt hoppet Rasmus ut gjennom vinduet...)

– Men så kom Kine tilbake dagen etterpå også, og da gikk det veldig bra, sier Lisbeth videre mens Rasmus nikker. At fokuset til Læringshjelpen ligger på å øke barnas egen mestringsfølelse og ikke nødvendigvis forbedring av karakterer eller det å bli best i klassen, er noe Lisbeth setter stor pris på.

– Alle skal ikke bli ingeniører eller jurister, understreker hun.

– Hæ!?! Kommer du ikke neste uke? sier en lettere sjokkert Rasmus når læringshjelperen skal gå. Når tiåringen får vite at det blir tirsdagstreff i stedet, er alt i orden igjen. 


Andre Artikler