BiB_3_Når farger blir kunst IMG_9798.jpg
27. februar 2016 Først publisert i Barn i Byen – Kriststiansand nr. 3/2016

«Jeg maler ikke det jeg ser, men det jeg har sett»

Å komme på besøk til Inger Saltaag er som å dumpe inn i en annen verden av lys, farger og musikk. Du møter fargesprakende bilder i store formater, hvite vegger, arbeidsbord med pensler og fargetuber – og en engasjert kunstner med sterke meninger og mye på hjertet.

Tekst & foto: Bjørn Fredheim

Sammen med Miriam Braseth (13) og Petter Sulland (13) går vi rundt i Ingers store, lyse verksted. Inger peker og forteller. Om motiver, fargebruk, hvorfor og hvordan. Hun forteller at det er viktig å arbeide med musikk i rommet. Kanskje er det derfor hun har tatt på seg en genser der det står «Den Norske Opera»?

– Ha, ha, ja, kanskje ubevisst? Alle kunstformer dreier seg egentlig om det samme, sier Inger entusiastisk.

– Om du arbeider med musikk, dans, maleri eller andre uttrykksformer, så handler det om å formidle det du har inni deg. Jeg gjør det gjennom å male bilder, men jeg er helt sikker på at om jeg hadde hatt evnen, ville jeg gjort det samme gjennom musikken. Musikk hjelper med å få orden på tankene når jeg skaper mine bilder.

Foto: Musikk hjelper meg til å få orden på tankene mine når jeg skaper mine bilder, forteller Inger Saltaag

Stor kraft

På alle veggene i Ingers verksted henger det fargesterke bilder i kjempeformater, som formelig spruter av liv og energi. Inn mot veggene står bilder stablet, med baksiden ut. Det betyr at de ikke er ferdig, eller at Inger bare har tatt en pause. Latt bildet hvile litt. Men hvorfor velger hun så store formater? Blir bildene bedre av det?

«Når fargene «klinger» mot hverandre og bildet lever, da er fargene blitt kunst.» 

– Nei da, bildene blir selvsagt ikke bedre om de er store, men jeg har behov for å uttrykke meg med stor kraft. Jeg vil at det skal synes at jeg bruker både krefter og energi. Noen tror at forskjellen på store og små bilder er som å rope eller å hviske, men jeg tenker ikke sånn. Noen motiver må bare ut og fylle rommet. Å lage dem er fysisk krevende. Etterpå kan jeg være helt utslitt. 


Foto: Om søndagene kan du besøke Ingers fargerike verksted i Sandviksbakken 10. Her finner du mange spor etter en engasjert kunstner. 

– Jeg pleier å si at jeg maler ikke det jeg ser, men det jeg har sett. Ofte dreier det seg om barndomsminner og da er jo motivet bearbeidet i mitt hode i mange år. Prosessen er kanskje slik at bare det viktigste blir tilbake? Som dere ser så maler jeg «glade» og lyse bilder som jeg fyller med farger og musikk. Det må vel bety at jeg har hatt en fin barndom i Mandal? spør Inger leende og retter litt på genseren. Når farger blir kunst. Om du tolker bildene til Inger på en annen måte enn det hun hadde tenkt, så er det ifølge kunstneren bare fint.

– For meg er det viktig at alle tolker bildene på sin egen måte og kanskje til og med får opplevelser som ikke jeg har tenkt. Det betyr bare at kunsten fungerer og at menneskers fantasi får lov til å løpe litt fritt. Det trenger vi alle. Jeg maler det vi kaller «abstrakt», og det betyr at seeren ikke er låst til å tolke motivet på en bestemt måte.

Men når blir fargene til kunst?

– Kanskje er det når jeg greier å finne balansen mellom de fargene jeg bruker. At jeg greier å organisere dem innenfor et område som jeg kaller bilde. Når fargene «klinger» mot hverandre og bildet lever, da er fargene blitt kunst. Etter at jeg er ferdig med denne organiseringen kan bildet få leve sitt eget liv.

I dag har Inger hatt besøk av Miriam og Petter. Når vi spør om Inger tror at bildene påvirker barn og unge, svarer hun bestemt «ja!»


Foto: Miriam og Petter på besøk i kunstnerverkstedet til Inger Saltaag. 

– Så du ikke hvordan de gikk rundt og så på bildene? Jeg er sikker på at de påvirkes, og at de selv produserer nye bilder inne i sitt eget hode. Det er viktig for meg å si at man ikke må være kunstner for å lage sine egne bilder. Kanskje kan møtet med min fargeverden inspirere barna til å fargelegge sin egen hverdag? Ofte har jeg besøk av barnehager og da tar jeg dem først med for å se på utsikten. Etterpå går vi inn og ser på bilder der jeg har malt den samme utsikten. Da hender det at barna kjenner seg igjen, selv om bildet er abstrakt. Det er gøy å oppleve. Jeg prøver å holde åpent her i verkstedet hver søndag, og da er alle velkommen til å bli kjent med min kunst.

«Jeg blir glad av disse bildene.» 

To trettenåringer på besøk hos billed­kunstner Inger Saltaag.



 - Vet du hva? sier Miriam Braseth (13). – Når jeg ser på bildene til Inger så tenker jeg på at det er sommer. Det er sikkert fordi hun bruker så sterke farger og at jeg liksom kan føle at sola skinner. Sterke farger får meg alltid til å tenke på blomstene og grønt gress. Det er veldig mange fine bilder og jeg tror hun er opptatt av sommeren.


– Jeg kunne ikke laget kunst, sier Petter Sulland (13). – Det må være utrolig vanskelig å få fargene til å bli til store fine bilder som noen vil ha på veggen. Jeg har heller nesten aldri laget bilder selv, men kanskje vi malte litt da vi gikk på barneskolen. Jeg har aldri tenkt at jeg kunne bli kunstner, likevel synes jeg det er spennende å komme inn til en som lever av å male bilder.

– Jeg føler at man blir glad av å se på bildene til Inger, utbryter Miriam. – Sterke farger gjør meg glad, men selv er jeg kanskje ikke den som bruker mest farger. Jeg har kanskje noen tanker om farger når jeg kler på meg, at det skal passe sammen.

– Det er veldig interessant å høre hvordan hun lager bilder, sier Petter. – Sikkert mye å tenke på for å få alt til å stemme, og det var egentlig ganske lett å forstå når hun forklarte at det var himmel, sol, hav og svaberg, men også mange ord og uttrykk som jeg ikke forsto helt.

– Ja, det er gøy å høre på når hun forklarer hvordan hun jobber, fortsetter Miriam. – Men vanskelig å forstå når fargene blir til kunst. Kanskje er det sånn at hun selv bestemmer når et bilde er ferdig og da sier hun at det er blitt kunst?

– Et par ting har jeg i alle fall lært i dag, sier Miriam. – Ingen ting i et bilde er tilfeldig. Hun er veldig bevisst på hvilke farger hun bruker, og hun arbeider ut fra noe hun kaller «det gylne snitt». Det kommer jeg ikke til å glemme!


Andre Artikler