BiB_2_Geocatching_Bilde1.jpg
23. april 2019 Publisert første gang i Barn i Byen – Kristiansand nr 2/2015

Geo-hva-for-noe?

De rekker meg nesten ikke opp til navlen, men denne guttegjengen knuser nok Kaptein Sabeltann når det kommer til å finne høyteknologiske skatter, eller «cacher» som det kalles.

Tekst og foto: Mairi Macdonald

– Hvis du vil holde følge med denne guttegjengen på «cache»-jakt, så må du nesten henge i, sier pappa og geocache-entusiast, Ole K. Netland, mens vi går.

Jeg møter gjengen rett ved et skogsområde på Foss i Tveit. Jeg skal lære mer om fenomenet geocaching, og ekspertene, en guttegjeng fra fem til syv år, er ivrige etter å komme seg avgårde.


Foto: Pappa Ole er like ivrig som barna, når de sjekker GPS´en for skatter. 

På alle fire
– Det er sånne bokser vi skal finne, sier Julian Stordalen (5), og viser frem noen store og små plastikkbokser og ulike hylstre. Noen av dem er fylt med leker og dingser, andre bare med papir og blyant. Felles for dem er at de alle har geocache-klistermerke på seg.

– Cachene kan ligge under en stein, nedi langs en bekk, eller rett på en bygning midt i byen, fortsetter Kristian Korsvik Netland (7).

– Så her må man av og til ligge på alle fire for å finne dem.

Guttene forteller at dagens første cach visstnok skal henge i et tre, og jakten for å finne første skatt er i gang.

Cachene kan ligge under en stein, nedi langs en bekk, eller rett på en bygning midt i byen. 

Moderne skattejakt
Det er her geocaching skiller seg fra den tradisjonelle skattejakten. Sverd, kart og kompass er byttet ut med moderne teknologi. Ideen går ut på å gjemme eller finne cacher ved hjelp av en GPS eller via en smarttelefon. Ved å bruke koordinater på internett finner man frem til disse boksene, eller poster som de også blir kalt. Det ser overraskende enkelt ut.


Foto: Gutttene vet at det nærmer seg, men hvor kan cachen være? 

– Jippi, roper guttene.

Cachene kan ligge under en stein, nedi langs en bekk, eller rett på en bygning midt i byen

Opp en liten skrent, hengende i et tre, blir den første cachen funnet. Den inneholder mange små duppeditter som kan virke fristende å ta med seg hjem. 

– Som du ser er det stor konkurranse om å finne cachene og se hva som er inni, sier Ole K. Netland. Men cachene er ikke gaver å ta med seg. Dette er byttevarer, presiserer han.

– Derfor liker jeg ikke å bruke ordet skattejakt egentlig. Da tror kanskje folk at dette er gaver, eller skatter man kan ta med seg hjem. Poenget er at barna skal ha glede av tingene de finner mens de er på posten, eller bytte dem inn med leker eller ting man selv har tatt med.

Ole forteller at de flere ganger i det siste har opplevd at en del av cachene har blitt plyndret, noe som kan gi barna falske forhåpninger. Han bedyrer folk om å la lekene bli liggende igjen, til glede også for nestemann som kommer.


Foto: Det er skatter overalt i Kristiandsregionen

Ikke bare cacher man finner

Guttene titter ned på GPS’en. De har funnet neste posisjon og løper avgårde. Stopper. Kikker innover i skogen. Ser ned på GPS’en igjen, sjekker hvor mange meter som gjenstår. Plutselig roper Lukas Stordal (8):

– Se, en sleve! Og alle glemmer cachene et øyeblikk. Uredd prøver han å plukke opp stålormen, og vi alle, kanskje aller mest undertegnede, hyler og ler mens vi prøver å se nærmere på det som ligner en liten slange.

– Det er dette som er gøy. Vi finner alltid noe artig på geocaching-tur, og alle kan være med. Bestemor som nesten ikke kan gå, eller barn sånn som oss, sier guttene i munnen på hverandre.

– Jeg fant en Spiderman, kult!

Det finnes 2, 5 millioner poster på verdensbasis, i omtrent 180 land. Bare i Kristiansand kan du lete etter 500 cacher, mange av dem finnes midt i Kvadraturen.

– Jeg fant en Spiderman, kult! sier eldstemann Lukas, som allerede har funnet en ny cache.

– Nå er det min tur til å finne den neste, sier fjerde- og minstemann på tur, Johannes K. Netland. Pappa må holde igjen de andre guttene mens han løper litt i forveien.


Foto: Johannes hopper av glede når han har funnet dagens siste cache

Geocaching langs barnevandrerstien
Sola holder på å gå ned langs den gamle postveien, som også fletter seg inn i den historiske barnevandrerstien som strekker seg helt fra Kvinesdal i vest til Grimstad i øst. I samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune har Ole K. Netland lagt ut cacher langs hele den kjente stien.

– Dette er jo en artig måte å kombinere geocaching med flott natur og ikke minst historie, sier tobarnsfaren som er prosjektleder for cachene langs barnevandringsstien.

– Johannes, hvor mange meter er du i fra, roper han mot guttene som ser ut som små prikker der de løper foran oss. Johannes sin spede lille stemme roper tilbake:
– 20 meter.

– Ja, da må dere gå 20 meter lenger ned veien mot vest, roper pappa.

– Vi håper å se enda flere barnefamilier i Kristiansand som vil prøve dette. De vil fort se at det er en flott krysning av å dra på topptur, skattejakt og moderne orientering, avslutter Ole.

Lenger ned i veien hopper en stolt Johannes opp og ned av glede etter å ha funnet den siste cachen for i dag. Tre morsomme ting på en gang – akkurat som det berømte Kinderegget. Bare en smule sunnere.


Andre Artikler