BiB_3_Lyttevenn 6-IMG_9858.JPG
23. april 2019 Publisert første gang i Barn i Byen – Bergen nr. 3/2016

Ekstra bestemor eller bestefar

Lyttevenner gir ikke bare bedre leseferdigheter, men også en ekstra venn i livet.

Tekst & foto: Bjørn Fredheim

Ivrige små hender strekkes opp i lufta når Ellen Harv (72) åpner døra til klasserommet for å hente ut en elev til en av de faste Lyttevenn-stundene.

– Jeg vil! Jeg vil!

Ellen smiler og peker på Fatma (9) som stolt reiser seg, griper boka, ser seg rundt i klasserommet og griper Ellens utstrakte hånd. De to begir seg av sted til et stille rom der de kan lese mer i boka Fatma har valgt.


Foto: Det er populært når Ellen åpner døra til klasserommet og henter en elev til lesestund.

Et høydepunkt
 
– Det er et høydepunkt når Lyttevennene kommer, sier lærer Hilde Olimstad på Mottaksskolen.

– Selv om vi ønsker så er det ikke lett å ha fokus på hver eneste elev til enhver tid. Lyttevennene hjelper oss til å fylle de hullene der vi kanskje skulle satt oss ned og lest enda mer med hver enkelt elev. Elevene får god mengdetrening i å lese, og for våre elever her på Mottaksskolen betyr det nok ekstra mye å få denne kontakten med eldre mennesker.

Mange skoler i Kristiansand har Lyttevenner, men det blir kanskje litt mer spesielt her på Mottaksskolen?

– Ja, mange savner en bestemor eller bestefar, og Lyttevennen blir i mange tilfeller en slags erstatning. Å ha Lyttevenner gir ingen konkurranse for læreren. Tvert imot. De gjør at vi kan undervise enda bedre, og jeg skulle gjerne hatt Lyttevennene på besøk hver eneste dag.

Gjensidig glede 
Lyttevenn-prosjektet i Vest-Agder har eksistert i over seks år. Stadig flere eldre ser verdien i å ha denne kontakten med barn, og det knyttes bånd som går langt ut over møtene på skolen. Mange Lyttevenner forteller om hjertelige møter med «sine» barn også i fritiden. Ellen har vært Lyttevenn i snart fire år.

Mange tenker vel at når de er blitt pensjonister, vil de ikke lenger være med på å oppdra barn?

– Nei, sånn er det ikke for meg. Oppgaven som Lyttevenn en fin aktivitet i min pensjonisttilværelse. Jeg gleder meg alltid til de dagene vi skal møte våre Lyttevenner, og jeg ser jo at gleden er gjensidig. 


Foto: Fatima gleder seg til lesestund sammen med sin Lyttevenn. 

Ingen pensum 

Ellen ser bort på Fatma som nesten ikke kan vente med å fortsette lesingen. Ingen tvil om at kontakten er god, og at det er stas å lese sammen med Lyttevennen.

Skal dere gjennom et slags «pensum», eller blir det tid til litt annen prat også?

– Nei, det er ikke bare sånn at vi leser hele tiden, sier Ellen. Noe «pensum» har vi ikke. Vi får også tid til å snakke om helt andre ting. Ganske mye spennende skjer i en niårings hverdag, og jeg er så heldig at jeg får bruke min tid til å lytte. Vi utvikler ikke bare leseferdigheten, men også språket, ordforrådet og, ikke minst, fantasien. Kort sagt er mitt engasjement som Lyttevenn utelukkende positivt og noe jeg kan anbefale.

Jeg gleder meg alltid til de dagene vi skal møte våre Lyttevenner, og jeg ser jo at gleden er gjensidig. 

Meningsfylt arbeid 
Ellens mann, Johan Harv (75) er også en engasjert Lyttevenn. Sammen bruker de flere timer i uka på Mottaksskolen og lytter, snakker, ler og hygger seg sammen med barna.


Foto: Johan Harv ser på seg selv som en slags kulturarbeider gjennom arbeidet som Lyttevenn.

– Jeg tenker at dette er en veldig fin måte for barna å lære norsk på, sier Johan.

– De som jobber her er også utrolig bevisste på å bruke oss aktivt, og vi føler oss veldig velkommen. Flere av de barna jeg er Lyttevenn for sier at jeg er vennen deres, også når vi ikke er her på skolen. For meg er dette en måte å holde god kontakt med barn og kanskje være med på å gjøre skolegangen enda mer meningsfylt. Lytte-venn-prosjektet er også med på å gi barna en god innføring i norsk kultur gjennom møter med norske forfattere og gode tekster. Sånn sett kan vi vel se på oss som kulturarbeidere også, i en noe utvidet form, avslutter Johan Harv.


Andre Artikler