BiB_1_Ballett 7.jpg
23. april 2019 Publisert første gang i Barn i Byen nr. 1/2015

– Det viktigste er å se den enkelte

Vi har vært i en verden av tyll, rosa strutteskjørt, fletter, diademer og myke små ballettsko.

Tekst & foto: Bjørn Fredheim

Små kropper leker gjennom enkle øvelser, som på sikt kanskje skal gjøre dem til grasiøse svaner. Foreløpig er det leken som gjelder, og store voksne Hilde leder sine ballerinaer med stram disiplin. Disiplin? «Adagio», «Allonge» eller «Arabesque»? Nei, det går i latter, vennlige beskjeder, litt påkalling av oppmerksomhet, men, fremfor alt, lek og moro.

Gleder seg til hvert møte
– Jeg elsker å arbeide med barna, sier Hilde Engebø Perez (28), som har gått på balletthøyskolen, er Flamencodanser og instruktør hos Sharrons dansestudio.

– Jeg gleder meg til hvert eneste møte og jeg kan se at barna gjør fremskritt. De blir mer bevisst på bevegelsene og kroppskontrollen. De ser at dans også er samspill og vet at om de skal bli skikkelig flinke må de trene mye.


Foto: Prinsessefaktoren på danseskolen er høy. 

– Hvorfor er dans så populært? Det står faktisk køer av små håpefulle sammen med voksne ute i gangen.

– Ja, det er veldig populært. På en måte er dans også kunst. Den enkelte blir godt tatt vare på, og talent og ferdigheter blir tidlig lagt merke til. Det er kanskje annerledes i for eksempel idretten, men mange er nok uenig med meg i det. Vi føler i alle fall at dette er en aktivitet der vi tar godt vare på de små og at de lærer å beherske kroppen på en fin måte.

«Jeg gleder meg til hvert eneste møte og jeg kan se at barna gjør fremskritt»

 – Du er streng, men tålmodig. Det som også imponerer er måten du behandler barna på. Du ser hver enkelt og bruker navnet deres mye.  

– Ja, det med navn er viktig. De skal føle at de er en del av gruppa, samtidig som jeg ser hver enkelt. På den måten er det også lettere å stramme litt inn hvis de ikke er konsentrerte. Jeg ønsker også at de skal føle at jeg er der akkurat for dem.


Foto: Alle finner sin plass på gulvet og danser rundt kurven.

Høy prinsessefaktor

– Vi må vel si at prinsessefaktoren er rimelig høy ...

Hilde ler og ser seg rundt. Påkledningen er ikke rasket sammen etter metoden «vi tar det vi har» ... De små håpefulle har nøye utstuderte kjoler med vippeskjørt (mye rosa) og matchende strømpebukser. Her er ikke noe overlatt til tilfeldighetene.

– Jo, det kan du si, men i dag er det litt spesielt i og med at vi bare har jenter. Det er gutter innimellom, men alt for få. Litt rart når vi vet at noen av de kanskje mest berømte norske danserne er menn. Har vi gutter pleier jeg å dele dem inn i prinsesser og pirater. Da blir det fort en litt annen type lek og derved også andre bevegelser. Det er fint.

Hilde reiser seg, strekker ryggen, ser seg rundt og holder hendene ut fra siden. 12 par øyne følger nøye med og kopierer Hilde så godt de kan. «1. Posisjon», sier Hilde og 24 små håndflater trykkes mot hverandre og danner en sirkel i høyde med magen. Konsentrasjonen er det ingen ting å si på. Det er musestille. Så henter Hilde en liten kurv til hver, og alle finner en plass ute på gulvet der de skal bevege seg rundt kurven.

Voksne på gangen
Selv om jeg ser at det er mye lek og moro, så har du tydeligvis et helt spesielt program du skal gjennom? Du leker på en måte inn mye som kanskje er en del av et større program? 

– Ja, det er riktig. Disse barna deltar i et program som heter «pre primary». I denne gruppa er barna fra tre år. Her er fokus på musikalitet, samarbeid og utforskning av hvordan vi bruker kroppen når vi danser, sammen med lek og dansebamser. Barna er alene og de voksne må vente ute i gangen. Vi har også andre grupper, fra to år, der foreldre er med.


Foto: Hilde Engebø Perez (28) er instruktør og leder små ballerinaer med stram regi.

Hilde reiser seg kjapt, samler inn kurvene, og ber barna skynde seg å stille opp i rekke. Ting går fort. En svett journalist har mer enn nok med «En avant» (bevegelse forover) og «En arrière» (bevegelse bakover), samt å finne fokus på ivrige småjenter.

Så er det tid for strekking, bøying og sure og glade føtter. Det siste lyder i alle fall kjent.

.  


Andre Artikler