Arkitektturoppdagelser

8. oppdrag: Bergen tinghus

Bergen tinghus er kanskje en bygning som du bare går forbi, kikker hastig på og tenker at det ikke er noe for meg 

Firkantet og grå med vinduer på rekke og rad. Ingen gardiner eller blomster i vinduene. Klatrende eføy og stein, stein, stein. Solid, seriøs, tung og alvorlig. Inntrykket bygningen gir deg, vil avhenge av om du befinner deg på siden, bak eller foran hvor hovedinngangen er umulig å ikke få øye på. Majestetisk med søyler, spissbuede vinduer og skulpturer. Du kan velge flere veier inn i bygningen. Du kan gå gjennom buede åpninger, opp en bred trapp like til døren som liksom ligger litt i mørket, som en skjult grotte inne i fjellet. Før du kommer så langt, møtes du av fire muskuløse menn hugget i stein. Akkurat som om de er hevet over tid og sted, står de der og holder sine bøker, sverd, slange, søyle og vinkagge. Tingene symboliserer klokskap, rettferdighet, måtehold og styrke. Mennene minner oss både om moralske leveregler og at dette er en bygning hvor en feller dommer og skiller mellom rett og galt. 

Har du lagt merke til at det kan stå politibiler på plassen utenfor? Andre ganger er det gleden som rår. På tinghuset kan du nemlig også gifte seg eller inngå partnerskap. Studerer du inngangspartiet igjen, oppdager du tegn på at dette er et hus litt utenom det vanlige. Bak de fire mennene strekker fire søyler seg opp over fasaden. Mellom dem er det satt inn tre spissbuede vinduer med assosiasjoner til kirkebygg som, Nidarosdomen i Trondheim. Øverst på søylene sitter fire griffer. Halvt løve og halvt ørn. Oppgaven deres er å passe på at det onde ikke slipper inn. Griffer er mye brukt i filmer, eventyr og spill. I Harry Potter finnes det for eksempel en dørhammer utformet som en griff. «Respekt for loven» var arkitektens, Egill Reimers, sitt motto for tinghuset som stod ferdig i 1933. Inspirert av tidligere tiders byggestiler, valgte Reimers å blande uttrykk og materialer som understreker alvoret en står ovenfor i møtet med loven. Samtidig gir detaljer, som skulpturene, det flotte kobbertaket og naturstein, opplevelser som er knyttet til middelalderen og fantasylitteratur, som «Ringenes herre» av Tolkien. 

9. oppdrag: Paviljong

Visste du at det finnes bygninger i byen vår som betyr sommerfugl? Paviljong kommer fra ordet «papilio» som betyr sommerfugl på latin.

I Bergen er det nok Musikkpaviljongen i Byparken som er mest kjent. Lysthuset «Mon Plaisir» (som betyr «min glede») i Sandviken, er en annen eksotisk sommerfugl med landingsplass i byen vår. Det som er typisk for en paviljong er at den befinner seg i en park eller et hageanlegg. 

Litt fremmedartet står Musikkpaviljongen i den velpleide Byparken med dekorative blomsterbed, trimmede gressplener og trær plantet i sirlige rekker. Det hele i stor kontrast til hvordan Byparken så ut da paviljongen ble oppført i 1888. Da var området mer vilt og parkpreget med høye trær og frodig vegetasjon. I dag ligner parken mer en hage med paviljongen som en stor blomst blant mindre blomster – en eksotisk plante full av detaljer, utskjæringer, kuppel og masse pynt.
Se for deg Flåklypa Grand Prix og sjeik Ben Redic Fy Fasan sitt overdådige telt. Kjenner du igjen den arabiske innflytelsen (og magedanserinnen Soline sitt navlesmykke) i paviljongens arkitektur? Utendørskonserter i byparker var populære. En paviljong løste problemer med vær og vind og sørget for tørre og rolige forhold for musikerne. I dag er konserter i Musikkpaviljongen en sjeldenhet. For 130 år siden var nok støyen fra trafikken mye mindre. Kanskje fungerte trærne rundt paviljongen som lyddempere og avskjerming for livet utenfor?

Fra Byparken flytter vi oss opp i fjellsiden og lien under Sandviksfjellet. «Mon Plaisir» ligger på et platå like nedenfor Fjellveien, ikke langt fra Mulesvingen. Årstallet er 1836. På denne tiden var det vanlig at byens rike borgere trakk seg tilbake til sine bynære sommersteder. Idealet var å nyte livet i imponerende herregårdsanlegg i naturskjønne omgivelser, gjerne i form av en romantisk park med mektige trær, myke linjer og byggverk som broer, ruiner og templer. På lyststedene bevertet man viktige gjester og levde livet som på kontinentet.

«Mon Plaisir» er et lite tempel oppført i tre med søylerekker og dekor, akkurat som forbildene fra det gamle Hellas. Fra «Mon Plaisir» kunne du skue utover byfjorden og heve deg over byens befolkning. Tenk deg hvordan det var å stå der og skue utover alt og alle. Hvilken følelse gir det? 

Besøk også to nykommere: Paviljongen i nye Nygårdsparken og Møllendal Paviljong. For det er ikke slik at denne bygningstypen kun tilhører fortiden. 



Flere forslag til aktiviteter