Kjempepannekakene på Nordnes

Tekst: Tine Grüner Larsen Foto: Tine Grüner Larsen og Siri Breistein

En mørk torsdag i februar spaserer vi inn glassdøren til den etiopiske restauranten Horn of Africa som noen av de første gjestene. Vi blir tatt godt imot av en imøtekommende, engelsktalende servitør som viser oss til bordet vårt. Lokalet er nyoppusset og ser moderne og eksotisk ut på en og samme tid. Motiver fra Afrika går igjen i malerier og glassfriser.

Saken fortsetter under bildet. 

Foto: Du finner den etiopiske restauranten på Nordnes.

Kirchat meny
Menyen viser seg å være relativt overkommelig å velge i. Her er det fem forskjellige kjøttsauser med enten okse, lam eller kylling. Noen milde, og et par litt sterkere sauser. En kan i tillegg velge mellom tre forskjellige sammensatte menyer: Vegetarisk, ikke- vegetarisk eller en blanding av disse, altså både kjøtt- og vegetarretter. Men viktigst av alt – og grunnen til at fjortisen nå venter spent – til alle rettene serveres det en spesiell type pannekaker som kalles injera. Foreløpig vet han ikke at det er snakk om noen litt utradisjonelle pannekaker…

Servitøren anbefaler foreldrene og fjortisen å dele et stort brett med både kjøtt- og vegetarretter, en såkalt Kirchat mix. Lillesøster er ikke superglad i sterke sauser, så servitøren råder oss til å bestille en litt mild okserett som serveres med ris og pannekaker. Det finnes ikke en egen barnemeny, men hvem trenger vel det når alle retter serveres med pannekaker?

Det finnes ikke en egen barnemeny, men hvem trenger vel det når alle retter serveres med pannekaker?

Pannekaker som bestikk
Det går ikke lang tid før vi får et fat med varme vaskekluter på bordet. Alle må vaske hendene siden vi skal spise maten med fingrene. Rett etterpå kommer et enormt brett med tre store pannekaker, eller injera, på bordet. Oppå dem ligger det striper med spinat, moste kikerter, en lang bit med stekt potet, oksekjøtt i en saus og litt salat. I tillegg er det to skåler: En med kylling og en med okse. Langs kanten ligger flere injera rullet sammen. Vi lurer på hvordan dette skal angripes, men vi trenger ikke lure lenge for vår vennlige servitør tilbyr å demonstrere det for oss. Han tar lokket av skålen med kyllingen og spør om vi liker egg. I sausen gjemmer det seg et hardkokt egg, viser det seg. Han moser egget og heller kylling, saus og eggebiter på midten av brettet vårt, slik at alle tre pannekaker dekkes. Så tar han en injera fra et demonstrasjonsbrett, river en bit av og plukker opp en kjøttbit ved hjelp av injeraen. Pannekaken fungerer altså både som bestikk og brød.

Saken fortsetter under bildet 



Prikk lik pappa sitt brød
Lillesøster får også servert et brett som likner på vårt, bare i miniformat. Brettet kommer med sombrero-lokk.  Hun er den eneste som får bestikk fordi hun har fått ris. Hun vil imidlertid heller bruke pannekakene som bestikk, så hun plukker opp en bit og snuser på den. «Den lukter prikk lik pappa sitt brød», utbryter hun. Pappa sitt brød er et surdeigsbrød, mens injera er en surdeigspannekake, så sammenligningen er slett ikke så tullete.

Injera lages av vann og teff-mel (fra en plante i gressfamilien) som står og gjærer et par dager før de bakes som pannekaker. Konsistensen er svampaktig og smaken nøytral, men sammen med sauser, kjøtt og grønnsaker blir den et spennende tilbehør. Fjortisen har nok innsett at injera ikke er det samme som norske pannekaker, men det ser ikke ut til at han bryr seg i det hele tatt. Han er i full gang med å utforske de fargerike rettene.

Ukjente smaker
Vi smaker på alt i tur og orden. De purerte kikertene smaker stort sett bare kikerter, potetbiten smaker potet og salaten smaker salat, men her stopper det med de enkle, kjente smakene. Spinaten har en helt spesiell distinkt smak som får foreldrene til å se undrende på hverandre. Hva er det for et krydder? Vi klarer ikke å sette fingeren på det. Kanskje karve eller mynte?

Kyllingen flyter rundt i en kraftig mørk, rød saus. Den røde fargen stammer fra krydderet berbere, en kryddermiks som brukes mye i etiopisk mat. Berbere er for Etiopia hva karri er for India. Sausen er nydelig og litt sterk på grunn av chilien som er i. Kyllingen er deilig mør, og vi gjetter på at den er langtidsstekt. Fjortisen og foreldrene er enige om at denne kjøttretten er best.

Det beste til slutt
Oksekjøttet kommer i to versjoner, i en brun og en mer rødlig saus. Begge sausene smaker mildt og fint, og det er sikkert derfor at minsten også får servert den brune versjonen. Hun smaker på den og pøser den oppå risen. Og risen går ned på høykant.

Vi forlater Horn of Africa og et skinnende, rent bestikk.

Det beste kommer til slutt, har servitøren fortalt oss. Da spiser man nemlig de pannekakene som ligger under sausene, og som derfor er gjennomtrukket av alle de gode smakene. Vi må si oss enige i det, men problemet er bare at vi har blitt fryktelig mette og klarer derfor ikke å spise opp alt. Selv fjortisen som spiser syv skiver surbrødsskiver til lunsj må gi tapt.

Vi forlater Horn of Africa og et skinnende, rent bestikk. Minsten har selvfølgelig nektet å spise med kniv og gaffel. Det er tross alt en etiopisk restaurant!

Horn of Africa

Strandgaten 212. 
T: 954 25 250
E-post: Nei, men har Facebookside som er oppdatert.
Meny: Middag fra kr. 149.
Barnemeny: Nei.
Barnevennlig service: Barn er ingen hindring og er minst like velkomne som oss voksne.
Åpningstider: Tirsdag–torsdag: Kl 17–22. Fredag–lørdag kl 17–23. Søndag 17–22
Barnestoler: 2
Stellemuligheter: Ikke noe stellebord. Bare et stort toalett.
Tilgjengelighet med barnevogn: Det er et lite trappetrinn opp ved inngangsdøren, men det er lett å få inn en barnevogn. Man kan eventuelt stille vognen ute på fortauet. Det er store vinduer og god utsikt ut til gaten.