Filmtipset: Mitt liv som hund
«Man måste jämföra! Det er alltid noen som har eller har hatt det verre; det gjelder å tenke stort i det små. Tenk bare på romhunden Lajkas skjebne, hunden som døde for menneskehetens fremskritt på sin ferd i verdensrommet, uten å ha bedt om det selv».
Det er like greit å si det med en gang. Mitt liv som hund er en vidunderlig film; varm, sår og inderlig. Med underfundig humor formidler den savnet etter å bli elsket, å bli forstått og å finne sin plass i verden.
Filmfakta
- Tittel: Mitt liv som hund
- Regi: Lasse Hallström
- Manus: Reidar Jönsson, Lasse Hallström, Brasse Brännstrøm og Pelle Berglund, etter en roman av Reidar Jönsson.
- Produksjonsland: Sverige 1985
- Spilletid: 1 t 38 min.
- Svensk tale, norske undertekster.
- Anbefalt alder: 7 år

Med blikket rettet mot verdensrommet hvor romhunden Lajka gjennomlever sin absurde skjebne i fremskrittets navn, filosoferer tenåringen Ingemar over livets merkverdigheter. Etter 5 måneder i rommet dør Lajka av sult. I Ingemar sine øyne trengte en ikke å påføre hunden allslags måleinstrumenter for å finne ut hvordan hun hadde det. «Hun hadde det nok ikke noe bra». «Man måste jämföra!».
Det Ingemar sammenligner med er sitt eget liv i Sverige på slutten av 50-tallet. Moren er syk av tuberkulose og faren laster bananer ved ekvator. Ved å fortelle historier «ur livet» prøver Ingemar å oppnå morens kjærlighet, men stadig mer kraftløs avviser hun Ingemar gang på gang. Uten å forstå blir Ingemar og storebroren sendt til onkelen i Småland. Lik romhunden Lajka sin ensomme skjebne i rommet, må Ingemar sin høyt elskede hund Sickan bli igjen i Stockholm.
Småland møter Ingemar med en helt annen varme og barnlighet enn alvoret og tyngden i Stockholm. Et arsenal av bygdeoriginaler dukker opp – alt fra sure Frantzen sitt evige takbyggeri til stedets lokale (og misforståtte) kunstner med sans for nakenhet og (kvinnelige) former. I Småland kommer savnet etter moren og Sickan gradvis på avstand, og i guttejenten Saga møter Ingemar sin første kjærlighet…
Mitt liv som hund mestrer balansegangen mellom klisjé og troverdighet. Den tar opp viktige og alvorlige tema som behovet for å bli elsket og forstått og å ta barna på alvor. Selv hadde jeg denne filmen som min favoritt i oppveksten og kan uten blygsel anbefale den. I mine øyne tåler filmen så absolutt å bli sett igjen og igjen og igjen…
Filmtips av Annette Marandon
